Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… 14de og 15de aarhundrede. De italienske republiker og fyrstendømmer. Den begyndende humanisme og renæssance i Italien. Opfindelser. Portugisers og spaniers opdagelser og deres betydning for …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866. Det nordtyske forbund. I England vekslende ministerier. Kampen i Kina og Ostindienn De forenede …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

… (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England …

11. Minstekrav.

veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson (d. 1030) prøvde å kristna landet og samla det på nytt.

11. Minstekrav.

… 6a Oama oppdager veien til India rundt Afrika.

IV. Historie og geografi.

… og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i …

Pensum.

… Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Sykkel. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belys ning).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Vannets kretsløp. Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer fra fjerne land. Fremmede planter og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, sagn fra andre land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. Garder og byer.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… temperatur, nedbør 0.1. i eit avgrensa tidsrom. Samfunnet: Heimstaden. Huset vi bur i : Husbygging. Romma i huset og kva dei skal tene til. Ulike …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

172 (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikkar. Jul i andre land. Tid: Omsvivet til jorda. Dag og natt. Klokka. Vekedagar. Vinter og andre årstider: Lage …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. …

C. Arbeidsteknikk

… kriminal litteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. Enten a 1 Midd. alder og Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller folkediktning: utdrag fra Snorres …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

Det er naturleg å leggje størst vekt på aktuelle eksempel, men historisk stoff kan gjerne trekkjast inn.

Del 3 a › 2. MÅL

… og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

… Samarbeid og fred mellom menneske. Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet. Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- arbeide med samfunnsutviklinga i Norden i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… for landet i det heile få innsikt i utviklinga av norsk politikk overfor samar og kvener og i endringar i grunnsyn som har prega denne …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årssteget

- samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

… også om offentlig sektors rolle i verdiskapingen. Hovedområdet handler om faktorer som skaper økonomisk vekst i et samfunn, og hvordan det offentlige kan bidra til …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap …

Formålet med opplæringen

Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.

Læreplan i samfunnsøkonomi › Kjerneelementer › Ressursbruk og fordeling

Kjerneelementet ressursbruk og fordeling handler om hvordan samfunn bruker arbeidskraft, realkapital og naturressurser til å produsere varer og tjenester, og hvordan verdiskapingen fordeles mellom de …

Kompetansemål › Underveisvurdering

… Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de arbeider med spørsmål knyttet til sosiale problemer og velferdsutfordringer, og sammenhenger mellom sosialisering, behovsdekning, mangfold og livsmestring.