Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Europa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866. …

II. 1660—1800.

Enevoldsmagtens indførelse. Det dansk-norske enevælde; forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Utenrikspolitikken 1660—1720. Fredstiden efter 1720; Ludvig Holberg. Pietismen. …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom alle …

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

… — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Høgsterett skjerper t. d. straffa. — Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye …

IV. Historie og geografi.

… 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane og fredssaka. Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker …

Arbeidsplan.

… kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet. Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. Grunnboka …

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Når en f. eks. gjennomgår et landområde i geografien, kan en også ta med noe om floraen og faunaen i det samme området.

VI. Plan for 6. skoleår › Samfunnskunnskap (1 t.).

… Kors, ungdomsherberger, kvinnesak). 3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historia. Kan utsettes til 8. …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

De gamle kulturriker Minner om gamle kulturer. Gravhauger. Pyramider. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekere - byer. Livet i oldtiden. Livsgrunnlag: (De store elvene - Middelhavet …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… matstell, utearbeid osv.), målførestudium, språk i folkeviser og segner, emne frå norrøn mytologi, tru og skikk. I praksis vil dette gå føre seg på det …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… individet har som menneske og borgar. Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… verdsdelane. I arktiske strøk: Sibir. Grønland. Nord- Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kommunestyre . Skolestyre. (Situasjonen for elevane, elevråd, samarbeidsutval osv.). Demokratisk val og styreform (politiske parti). Dei som hjelper oss. Politiet (trafikk, ulykker, ro og orden, …

EPOKER

… tillate friere valg innenfor klassen. a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer - Aten 2. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. …

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket . b) Middelalderen

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

… trening i å vurdere informasjon og å løyse konfliktar som grunnlag for fredsarbeidet i skolen. Konfliktar i skolemiljøet kan vere utgangspunkt for at elevane skal …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… påvirke utviklingen Hovedmomenter Elevene skal 1a ha kunnskap om de viktigste politiske styringsorganene sentralt og lokalt 1b kjenne til domstolsystemet og kunne noen årsaker til …

Kapittel 1:

… økonomi. Vårt lands økonomi og våre livsvilkår er svært avhengige av den internasjonale utviklingen. I forbindelse med den stadig økende grad av internasjonalisering, vår voksende …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 5 Elevene skal ha kunnskaper om makt-og bytteforhold og forstå hvordan sosial ulikhet oppstår Hovedmomenter Elevene skal 5a ha kjennskap til ulike oppfatninger av makt …

NORSK FORDYPNING › Innledning

Språkopplæring dreier seg også om dannelse, sosialisering og utvikling av identitet og språk- og kulturbevissthet.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå vikingtida fram mot svartedauden, og bli kjende med personar som til dømes Olav den heilage og …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for ulike institusjoner, politisk styring, prinsipper og verdier i velferdsstaten og drøfte utfordringer ved velferdsstatens framtid og bærekraft

Læreplan i antikkens kultur › Kjerneelementer › Kjerneelementet verdensbilde og menneskesyn handler om hvordan

Utforsking av temaer som religion, mytologi, filosofi, kjønnsroller, politiske ideologier og vitenskapens utvikling i en antikk kontekst inngår også i kjerneelementet.