Fagstoff emne

… at kjende dets naturlige Beskaffenhed, de større Dalfører og Vasdrag, den geistlige og verdslige Inddeling, de større Byer og Landets vigtigste Næringsveie. I Skoler med …

fra og med den store franske revolution. Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling. Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november.

Ved repetisjonen av det samlede pensum som skal legges op til middelskoleeksamen må mest tid ofres på de kulturhistoriske og i sine følger viktigste begivenheter.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Gjennom innføring i norsk talemål og litteratur får elevene kjennskap til norsk lynne og kunst og vår kultur i det hele.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det …

III. Samfunnslære.

… og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en …

Pensum.

… kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane …

I. Mål. › Generelle merknader.

Repetisjoner må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng.

C. Norsk utenrikspolitikk

Arbeidslivets organisasjoner kan enten tas opp i denne sammenheng eller i forbindelse med organisasjonenes rolle i det politiske system.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er derfor nødvendig med noen historiske streiflys, f. eks. over partidannelser og norsk parlamentarisme.

LITTERATUR

… Elevane må få kjennskap til og røynsle med ulike skjønnlitterære sjangrar ved at dei les eller høyrer dikt, viser, forteljingar, eventyr, romanar, noveller og skodespel, …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Forurensning: Forurensning fra ulike typer industri, landbruk, bosteder, biler. Radioaktivt nedfall. Stråling. Mottiltak.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

… levekår og levemåte. Stoffutvalget må tilpasses særtrekk i regionen. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Drøfte haldningar til fråhald, måtehald og misbruk undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, viktige organisasjonar og massemedia arbeider med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Lytte og tale

- syngje og danse/dramatisere nokre folkeviser og dramatisere anna folkedikting

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Menneske og samfunn før oss

… og sfinksar Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane -arbeide med omgrep som til dømes sol, jord, måne, år, månad, dag og natt

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Internasjonale forhold

- finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk