Fagstoff emne

… dog bør der i Læsebogen, der forudsættes at give et passende Udvalg af Fællesliteraturen og den nye norske Literatur, derunder ogsaa i Landsmaalet og Bygdemaalene, …

Maalet for undervisningen i historie i middelskolen er „kjendskab til hovedtrækkene af verdenshistorien, udførligst for den nyere tids og fædrelandets vedkommende; kjendskab til vor borgerlige …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

a) Norges og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. …

IV. Literaturhistorie.

Denne sættes i nær forbindelse med literaturlæsningen saavel i oldnorsk som i bokmaal og landsmaal.

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

11. Minstekrav.

Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og …

2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et …

IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk på norrønlina

Gjennom denne lesnaden skal dei læra å kjenna viktige sider ved gamalnorsk kulturliv og samfunnsliv og læra å sjå den kulturelle samanhengen mellom notid og …

ALLE LINJER UNNTATT ENGELSKLINJEN

… Leseboka skal inneholde om lag 150-200 sider novellistisk og dramatisk stoff, skildringer fra tysk historie og samfunnsliv, lettere dikt av Goethe, Schiller, Heine og nyere …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.

C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

… samfunnsøkonomien Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper Penger og betalingsmidler Priser og inntek te Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser økonomisk politikk, systemer

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noregs næringsliv på 1600-talet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Klærne våre: Råstoffet. Tilvirking. Priser. Bruk. Stell og reparasjoner. Stell og oppbevaring av samiske skinnklær. Sennegras.

HJELPEMIDLER

Klassesett av høvelig nordisk skjønnlitteratur, og av ikke-nordisk skjønnlitteratur i oversettelse.

I. Nordens historie

… f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks …

C. ARBEIDSTEKNIKK

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den …

KAPITTEL 24 MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER › EMNER

Det politiske systemet i Norge: Utviklingen etter 1945. Partier og regjeringer. Valg og stemmerett. Fagforeninger, interesseorganisasjoner.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gymnaselevane skulle ha gjennomgått og kunne gjere greie for eit utval av litteraturen som var skrive på gammalnorsk, landsmål og "det almindelige Bogmaal".

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… levekårsforskjeller mellom i-land og u-land 5e kunne drøfte norsk bistandspolitikk i lys av menneskerettighetene og i forhold til ulandenes behov Mål 6 Elevene skal kunne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne …

Kompetansemål › Skriftlig kommunikasjon

- gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Renessanse

Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge og presentere rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag