Fagstoff emne

III. Det mundtlige foredrag.

Til grammatik og skriftlige øvelser paa landsmaal anvendes regelmæssig 1 time ukentlig.

I. Mål.

4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I denne klassen les ein om lag 100 sider statarisk og 50 sider kursorisk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. ioo sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer stoff som er lest tidligere og som skal høre …

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lic: Livsslaven, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika. Fredsarbeid. U-hjelp. De som hjelper oss. Politi. Sykehus (legevakt, ambulanse, personale, dagsrytme, operasjoner, vanlige …

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Massemedier: Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Kulturelle institusjoner: Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Lov og rett: Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som gjelder barn. Sosiale institusjoner: De …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

… litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så …

I. Munnleg bruk av språket

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

LITTERATUR

Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingslinjer fra de eldste tider til 1860: Steinalder. Jernalder. Norge kristnes. Storhetstid. Reformasjonstid. Enevelde.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Et sentralt spørsmål er hvordan balansen i naturen kan endres gjennom menneskers aktivitet og få økologiske konsekvenser.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekker en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på systemendringer over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… Elevene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i det internasjonale politiske systemet, kjenne de viktigste aktørene, ha kjennskap til ulike former for internasjonalt samarbeid og kunne …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… løsninger 5b kunne gjøre rede for årsaker til globale miljøproblemer, og kunne peke på og drøfte konsekvenser av ulike veier til løsning 5c ha kjennskap …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- arbeide med hovuddrag i norsk nærings- og yrkesstruktur. Vurdere den aukande omstillingstakten i næringslivet og diskutere problem og utsikter den ber i seg

Kompetansemål › Befolknings- og bosettingsgeografi

- diskutere årsaker til utviklingen av bosettingsmønstre i Norge i nyere tid

Kompetansemål

- fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg

Kompetansemål › Befolknings- og bosettingsgeografi

- sammenlikne teorier om befolkningsutvikling og drøfte konsekvenser av befolkningspolitikk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske og gjøre rede for årsaker til økonomisk vekst i ulike land, og drøfte hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å bidra til økonomisk utvikling …