Fagstoff emne

… den kulturhistoriske Detail, bliver det dog Undervisningens Sag at sammenarbeide det Hele saaledes, at der for Disciplene kun danner sig et Billede af vedkommende Tidsafsnit.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… person. Tog til Persien og Indien. Hans verk. Hellenismen. Diadokerne. Makedoniens og Hellas's senere historie. Kleomenes III. Ptolæmæerne. Aleksandria. Syrien og Selevkiderne. Partherne. Pergamon. Rhodos. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og aandelig kultur. Absolutismens tid. 1660—178 9. Frankrig: Ludvig XIV, hoffet. Administrationen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). Hærvæsenet. Litteratur og kunst. Ludvigs krige og koalitionerne …

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Hyppigere end hver 3dje uke eller høist hver 14de dag bør ikke — ialfald i 2den og 3dje klasse — skriftlige øvelser regelmæssig finde sted …

… Literaturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav paa nogen større plads i undervisningen, men der bør dog gives elevene saapas kundskap om de fremtrædende forfattere …

II. Minstekrav.

På klasseturane må ein læra homa å verna om naturen og fara varleg fram.

I. Mål.

passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, b. setningsledene subjekt, predikat, objekt, komplement, om- synsled.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Hvordan har utviklingen i samferdselsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Den enkelte og de andre : Samhørighet med andre (familie, nasjon, verdenssamfunn). Sammenbindende faktorer (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk oppfatning). Oppgaver som må løses i …

ARBEIDSMÅTAR

Orientering om dei store verdsreligionane skal ein gje i samfunnsfag.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen.

2. MÅL

… og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten haldning til språket få innblikk …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som interessemessig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

… små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

216 Arbeidet med dette hovudemnet bør ein sjå i samanheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovudemnet det norske samfunnet i endring.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

… og samliv. Vårt lokalsamfunn - andre lokalsamfunn: Lokalsamfunnet vårt før og no. Lokalhistorie. Historiske kjelder. Lokalgeografi. Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdssamfunnet - …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… Stater og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Øst-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord-syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Det norske forsvaret. Fredsbevarende innsats. Beredskap. Forsvarsallianser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og setje forfattarar dei arbeider med, inn på ei tidslinje.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Læreplan i antikkens kultur › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

I antikkens kultur handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om hvordan kunnskap om antikkens livsfilosofi kan gi elevene en bedre forståelse av mellommenneskelige forhold.