Fagstoff emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… landsmaal; bygdemaalene i forhold til skriftsproget; landsmaal som skriftsprog) Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.

Historie. › A. Forfatningen.

Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. BEr

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og deres betydning for Vesteuropa i social, politisk, øk isk, aandelig 1 d Stændernes udvikling: adelen og riddervæsenet (ridderdigtningen); byerne og borgerstanden; bondestanden og landboforholdene.

… I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet.

Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

1. Domstoler og straffesystem. Ungdomskriminalitet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kleda våre: Råstoffet. Tilverking. Prisar. Bruk. Stell og reparasjonar. Stell og oppbevaring av samiske skinnklede, sennegras.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Framgang for vitskap og teknikk på 1500--og 1600-talet: Boktrykkjarkunsten.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Med kulturarven forstår vi den summen av røynsler og innsikt som tidlegare generasjonar har lagt ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap, …

D. Hydrologi

Uten å overbetone det naturdeterministiske syn må man likevel knytte forbindelsen til naturgeografiske forhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

Arbeidsstoff som også kan behandlast meir teoretisk: religionen sin funksjon i samfunnet, overgangsritar, sekularisering, nyreligiøsitet, religiøsitet og samfunnsklasser.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Livssituasjonen for barn, kvinner og menn bør vere eit fast tema.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen foregår. Konsekvenser av rask …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Ressurser i nærmiljøet: Fiskefelt, jord, skog, vann osv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Fra 5.-6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Dei skal utvikle forståing for korleis vi bruker språket i meir offentlege samanhengar. Elevane skal ha noko kjennskap til korleis munnleg og skriftleg språkbruk skil …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

- bruke sidemål som arbeidsspråk for skriftleg arbeid i periodar

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte