Undervisning og arbeidsformer emne

IV. Literaturhistorie.

Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det er å ønske at nye opplegg til lærebøker 1 samfunnsfagene 1 barneskolen og ungdomsskolen blir koordinert. Dette vil gjøre det mulig å unngå unødig …

IV. Plan 1.

Særlig heldig vil det være om slike arbeidsoppgaver kan knyttes til besøk på arbeidsplasser, eller reiser til andre bygder eller byer, til billedmateriale eller filmer.

I. Mål. › Generelle merknader.

… og samfunnskunnskap, kan også tilpasses undervisningen i reografi. Eks. på gruppearbeider: Billedmontasjer, billedkarter, relieff kart i plastisk masse, oppsetting av enkle granske tramtillingei og tabeller. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Jul heime og ute. Jul i andre land.

I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den …

I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåler, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

Mål

Hovudemna i fagplanen er bygde opp etter ei rekkjefølgje som startar med individplanet og vert ført vidare til det lokale, nasjonale og globale planet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Det er også naturlig at elevene kort får gjennomgått de store historiske linjer fra de eldste tider og framover (jf. lærestoff lagt til orienteringsfag).

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 1.-3. klasse

Verktøy og apparater: Bruke enkelt håndverktøy eller andre enkle innretninger, diskutere virkemåte.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må hjelpe elevene til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet bygger på, og drøfte hvordan det kommer og bør komme til uttrykk på …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

… arbeide med til dømes biletbøker, familiebilete, filmar og samtale med eldre menneske for å bli kjende med korleis folk levde for ein til to menneskealdrar …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider med lobbyverksemd og folkeaksjonar og drøfte samanhengen mellom eigne interesser og omsynet til dei andre

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag

Kompetansemål › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse når de arbeider med antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre …