Undervisning og arbeidsformer

Mål

Dessutan skal dei faglege rammene og dei metodiske tilvisingane på delemnenivå samsvare med prinsippet om tilpassa opplæring.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

I omtalen av de ulike delemnene i fagplanen går det fram at arbeidsmåtene i norsk må variere etter emne og innhold og må tilpasses elevene.

Mål

Det er på dette konkretiseringsnivået ein mest naturleg kan velje bort og velje til fagemne og fagstoff.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det. Tekster og språklekøvelser avpasset etter alderstrinnet.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… Mykje av det same som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - …

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Emnet må ses i sammenheng med tilsvarende emner i planen for kroppsøving og heimkunnskap.

Mål

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåtar frå andre fag setjast inn i samanhengar som er naturlege og meiningsfylte for elevane.

BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoffet er tatt inn på 1.–3. klassetrinn ellers må spørsmål om helse og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l. Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger. Ofte kan det knyttes til andre fag. Elevene er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Drama er en viktig arbeidsform i disse hovedemnene.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

LITTERATUR

Det viderefører barns naturlige læringsform, rolleleken, og tar i bruk stemmen, kroppen og andre uttrykksmidler.

LITTERATUR

I norsk- undervisningen kan drama for eksempel brukes i forbindelse med myter, legender, eventyr, folkeviser og tekster av ulike slag.

SPRÅKLÆRE

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

LITTERATUR

Drama kan brukes i ulike fag og tverrfaglige arbeider.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Ana- lysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering, improvisasjon, rollespill.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framhald med uformelle munnlege aktivitetar. Framføring av tekstar. Dansk og svensk. Dramatisering. Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat. Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram. Kontaktformer i høve til offentlege institusjonar og personar. Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

LITTERATUR

Stoff til dramatisering kan hentes fra kulturarven, lokalmiljøet eller fjernere kulturer og tider.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Det er et særtrekk ved drama at det skapende arbeidet tar sikte på å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser elevene har.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

Mål

Dramatisering kan trekkjast inn i dei fleste samanhengane.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samvær med personer er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må dei få trening i å utveksle meiningar og løyse konfliktar.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

SPRÅKLÆRE

En drøfter forståelse av massekommunikasjon hver med seg.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En bør drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

Mål

Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Deltagelse og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

LITTERATUR

Derfor kan slik litteratur knyttes til arbeidet med spesielle temaer og ulike tverrfaglige prosjekter.

Mål

Undervisninga må gje dei øving i å arbeide på eiga hand, i grupper og med prosjektarbeid.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.

Mål

På alle klassesteg må ein dra norskaktivitetane naturleg inn i tverrfaglege prosjekt som klassen eller skolen arbeider med.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel. Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse. Tekstar knytte til det nære og personlege (som i 1.-3. klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse av den gjensidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Arbeidet med emnet må vere med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Sammenligningene kan omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

Mål

Utvalet av lærestoff må sikte mot ein balanse mellom eit lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisninga.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Utvalget av lærestoff må sikte mot en balanse mellom det lokale, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisningen.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

De kan arbeide alene eller i større og mindre grupper, alt etter hva arbeidet går ut på.