Undervisning og arbeidsformer

Mål

Kunnskap om vårt eige land, om naturtilhøve, geografi og samfunnsliv i Noreg, må også vere ei førebuing til å sjå norske forhold i større samanheng når stoffet om andre land og verdsdelar kjem inn.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingen i andre deler av verden kan trekkes inn der det er naturlig.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Kunnskap som vi har gjort, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge må også være en forberedelse til å se norske forhold i større sammenheng når stoffet om andre land og verdensdeler kommer inn.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Emnet skal gi eleven kunnskaper om verden utenfor Europa, om de ulike verdensdeler og et utvalg av land og regioner.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Arbeidet med emnet skal gi elevene kjennskap til et utvalg av land i Europa og i andre verdensdeler.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få kjennskap til utvalgte land i Europa og til et utvalg av ulike land og regioner i verden.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Samlet skal dette gi elevene grunnleggende kunnskaper om og oversikt over verden.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

De må få muligheter til å snakke om sine medieopplevelser med en voksen og få hjelp til å etterprøve de bilder av virkeligheten som har flimret forbi.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte og til å vurdere det andre har å si.

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

LITTERATUR

De bør drøfte eller indirekte noe om fordeling av makt, om roller, om rettferdighet, om forholdet mellom de to kjønn, om livssyn, etiske spørs- mål, handlingsmønster osv., problematisering osv.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

LITTERATUR

Drøfting av litteratur: Drøfting av tekster kan begynne alt i de første klassene.

Mål

Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.

Spørreleker, fabulere, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må drøfte framtidig utvikling når det gjelder arbeid, fritid og utdanning.

BARNS HVERDAG

Det er jenter, kan en ta utgangspunkt for større undervisningsprosjekter dersom klassen har elever som innvandrere.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Prosjekter: Få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger, planlegge og gjennomføre prosjekter. Samarbeide, presentere og vurdere arbeidsmåten.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Større opplegg eller prosjekt om einskilde program eller om medium som fenomen.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Størst opplegg eller prosjekter om viktige mønstre eller om mediene som fenomen.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

116 mellom anna klasse- og elevrådsarbeid. Framgangsmåte i intervjusituasjonar. Høyre dansk og svensk talemål - helst snakke med danskar og svenskar. Mime, rollespel, dokketeater, improvisasjon, spele teater.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

blant annet klasse- og elevrådsarbeid. Framgangsmåte i intervjusituasjoner. Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker. Mime, rollespill, dukketeater, improvisasjon, spilte scener.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Drama har en spesiell tilknytning til norsk – både som kommunikasjonsfag og uttrykksfag.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Gjennom drama kan elevene utforske situasjoner, oppleve innhold og gi uttrykk for erfaringer.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framhald med uformelle munnlege aktivitetar. Framføring av tekstar. Dansk og svensk. Dramatisering. Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat. Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram. Kontaktformer i høve til offentlege institusjonar og personar. Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama byggjer på spel (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurar (roller) og situasjonar, og gjev estetisk form til idear, førestellingar, kjensler og opplevingar.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… og situasjoner, og gir estetisk form til ideer, forestillinger, følelser og opplevelser. Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser. Gjennom dramatisering får elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevene bør få spille teater.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon. Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjema. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.v.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama bygger på spill (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurer (roller) og situasjoner, og gir estetisk form til ideer, forestillinger, følelser og opplevelser.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

klasse Drama: utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisa- sjon, rollespill, mime. Bildeteater, dukketeater, enkel dramatisering.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler. Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevane bør få spele teater. Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag. Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM › 4.-6. klasse

Drama: Gje opplevingar dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipp. Analysere drama. Dokketeater, mime, dramatisering. Improvisasjon, rollespel.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser.

Mål

På grunnlag av dette skal det vere mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Dessuten skal de faglige rammene og de metodiske henvisningene på delemnenivå samvare med prinsippet om tilpasset opplæring.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

114 Språklære (leseopplæring): Alle elevar har krav på tilpassa leseopplæring i eit trygt og aksepterande miljø.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det. Tekstar og språksituasjonar avpassa etter alderssteget.

Delemnet om familien bør setjast i samanheng med lærestoff i heimkunnskap og kristendomskunnskap.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… fram kven som er mottakar av innhaldet, og kva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar. Ofte kan det knytast til andre fag. Elevtekstar er og nyttig arbeidsstoff i språklæra, der elevane skal klargjere og vurdere form og verkemiddel i språket. Skrive, lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. …

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Emnet bør ein og samordne med nærskyldt hovudemne i kristendomskunnskap.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Det vil vere naturleg med ei samordning med forming når det gjeld arbeid med ulike uttrykksformer og medium.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff fra de tre fagdisiplinene må behandles slik at disiplinene støtter og utfyller hverandre og gir elevene en helhetlig forståelse av samfunnet.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

Mål

Dei kan arbeide åleine eller i større og mindre grupper, alt etter kva arbeidet går ut på.