Undervisning og arbeidsformer

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

KROPP OG HELSE

Ein bør i det heile arbeide tverrfagleg med dette hovudemnet

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse).

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesitua- sjoner.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM

Gjennom drama kan elevane utforske situasjonar, analysere innhald og gje uttrykk for røynsler.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM › 1.-3. klasse

Drama: Utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisasjon, rollespel, mime. Biletteater, dokketeater, enkel dramatisering.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatise- ring, utstillinger, modeller o.a.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: her-og-nåsituasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, limer og opplevelse, bilder, musikk. Taletekster, eventyrdialoger, vitsing, framføring, dramatisering. En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning. Store rolleskift, stor forskjell stor (se ellers språkføring).

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Arbeidet med mediene må være knyttet til elevenes erfaringsverden, der de får prøve ut kunnskap i den gjensidige dramatisering og skapende virksomhet.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

LITTERATUR

Elevane må få snakke om, lese høgt for kvarandre, dramatisere, syngje og på andre måtar framføre det dei har lese - både innanfor og utanfor klasserommet.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få arbeide med stoff på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og noterer, og gjennom foredrag og dramatisering.

Mål

Samtalen må leiast slik at han stimulerer til ettertanke, og øver opp evna til å lytte til og vurdere det andre har å seie.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- lære å forstå dansk og svensk Samtale og fortelje: Skolen må leggje til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing.

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål.

Mål

Undervisninga i norsk skal utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål

Ein bør drøfte med elevane dei utfordringane og sjansane framtida gjev, og korleis dei kan vere med og påverke framtida for seg sjølv og medmenneske.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

SPRÅKLÆRE

Her øves en etter hva senderen ønsker å oppnå med det som blir sagt, skrevet eller vist fram, og drøfter hvilken virkning budskapet får på mottakeren.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få hjelp til å velje kva dei vil sjå, høyre og lese, og få høve til å snakke med vaksne om det dei har sett, høyrt og lese.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Arbeidet med lærestoffet må gi rom for å drøfte spørsmål, verdivurdere, sammenholde og begrunne valg.

MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 1.-3. klasse

Verktøy og apparater: Bruke enkelt håndverktøy eller andre enkle innretninger, diskutere virkemåte.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det.

Mål

Delemna peikar ut arbeidsområde og arbeidsmåtar som vanskeleg kan veljast bort.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det.

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør også samordnes med beslektet hovedemne i kristendomskunnskap.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Emnet bør ein og samordne med nærskyldt hovudemne i kristendomskunnskap.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

I praktisk undervisning kan en kombinere stoff fra flere hovedemner, og en kan integrere stoff fra andre fag.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

LITTERATUR

Derfor kan slik litteratur knytast til arbeidet med spesielle tema og ulike tverrfaglege prosjekt.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Tilhøva bør leggjast til rette for at elevane kan ta del i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klassar og skolar i andre land og gjennom å arbeide med prosjekt, innsamlingsaksjonar osv.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

På alle klassetrinn må en dra norsklitterære naturlig inn i forskjellige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.

LITTERATUR

Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

– referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensregler, spilleregler, bruksanvis- ning, annonse. Tekster knyttet til det nære og personlige (men 1.–3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Fremmedord, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Muntlig – publikum. Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Utviklinga i andre delar av verda kan dragast inn der det er naturleg.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Elevene skal lære å finne fram på kart og få en bredere orientering om folk og levesett i ulike deler av verden.

Mål

Elevane må få kjennskap til utvalde land i Europa og til eit utval av ulike land og regionar i verda.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnene i fagplanen er bygd opp etter en rekkefølge som begynner med individplass og levesett videre til det lokale, nasjonale og globale planet.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje elevane kjennskap til eit utval av land i Europa og i andre verdsdelar.

VERDA UTANFOR EUROPA

Emnet skal gje elevane kunnskapar om verda utanfor Europa, om dei ulike verdsdelane og eit utval av land og regionar.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av fortelling og lesernes fantasi og noe til innlevelse skal en skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold enn dem elevene kjenner i dag.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.