Undervisning og arbeidsformer

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må tidleg venje seg til å framføre det dei sjølv og andre har laga, til dømes ved song, opplesing og dramatisering.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Fortelle, dramatisere, tegne. Lage enkel grafisk framstilling, plansjer, modeller og andre produkter. Lage utstillinger på skolen.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

I tillegg til tale og skrift skal de lære å uttrykke seg gjennom drama og bilder og å formidle informasjon, tanker og følelser.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

Mål

Elevane må få arbeide med stoffet på ulike måtar, til dømes ved å bruke arbeidsbøker og medium, og gjennom foredrag og dramatisering.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM

I tillegg til tale og skrift skal dei lære å uttrykkje seg gjennom drama og bilete for å formidle informasjon, tankar og kjensler.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Arbeide med og gjere greie for resultat og opplevingar: Fortelje, dramatisere, teikne. Lage enkel grafisk framstelling, plansjar, modellar og andre produkt. Lage utstillingar på skolen.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Dei må verte vane med å skaffe opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeide med opplysningane, tolke dei og finne høvelege måtar å leggje fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstelling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar o.a.

Mål

I tverrfagleg arbeid og prosjektarbeid er det ofte stofftilfang frå orienteringsfaget.

Mål

den generelle delen.) Det er naturleg å sjå skoledagen under eitt og la elevane arbeide over ei viss tid med stoffområde, emne eller prosjekt.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene her legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

den generelle delen.) Det er naturlig å se skoledagen under ett og la elevene arbeide over en viss tid med stoffområder, emner eller prosjekter.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skole- og klasseavis o.a. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 1.-3. klasse

Vindu mot verden: Samtale om land og forhold elevene kjenner, blant annet fra massemediene og reiser. Bilder, glimt og kart. Eventuelt kontakt med personer i lokalmiljøet fra andre land om forskjeller og likheter mellom hjem, sed og skikk, mat fra andre land.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Ein må drøfte sjølve kommunikasjonsprosessen, utan å knyte han einsidig til massemedium.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 1.-3. klasse

Vindauga mot verda: Samtale om land og tilhøve elevane kjenner, mellom anna frå massemedium og reiser. Bruke globus og kart. Eventuelt kontakt med personar i lokalmiljøet frå andre land om til dømes tru og livssyn, sed og skikk, mat frå andre land.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

LITTERATUR › 1.-3. klasse

Aktivitetar: Lytte, lese, framføre, dramatisere. Spekulere, fabulere, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Le, gråte, grøsse, drøyme, kose seg, ergre seg. Skape grunnstemning, utgangspunkt for og ramme om skrivesituasjonar, lage «tenningspunkt» til eller innslag i større prosjekt. Ape etter, skrive om, skrive sjølv(stendig). Leve seg inn i mykje og gjennom mykje - miljø, historiske tilhøve, lagnader, hendingar. Skaffe seg allslags kunnskap. …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Læraren må hjelpe elevane til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet byggjer på, og drøfte korleis det kjem og bør kome til uttrykk på ulike samfunnsområde.

KROPP OG HELSE

Samlivsære er sentralt i dette emnet, men henger sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom mennesker.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

KROPP OG HELSE

Samlivslære er sentralt i dette emnet, men heng saman med andre hovudemne i denne planen og emne i andre fag som tek opp samliv mellom menneske.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emne: Litteraturhistorisk hovudmønster tid og tendensar, mest mogleg knytt til den allmenne historieundervisninga.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

Mål

I praktisk undervisning kan ein kombinere stoff frå fleire hovudemne, og ein kan integrere stoff frå andre fag.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse).

Mål

Undervisninga i orienteringsfaget skal ta utgangspunkt i det lokale og konkrete. Etter kvart må perspektiva utvidast til det som ligg fjernare, både i tid og rom.

Mål

Hovudemna i fagplanen er bygde opp etter ei rekkjefølgje som startar med individplanet og vert ført vidare til det lokale, nasjonale og globale planet.

Mål

Undervisninga må gje dei øving i å arbeide på eiga hand, i grupper og med prosjektarbeid.