Læreplanatlas

Tilpasset opplæring emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1739Latinskoleforordningen–18051805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1817Udkast til en Lov angaaende de lærde Skoler–18581916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

… levende Indtryk af Sammenhængen mellem Personerne, Begivenhederne og Tidens Tænke- og Levesæt, ligesom de maa opøves i at give efter de forskjellige Alderstrin afpassede Karakteristiker

Histories. 17 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne …

Norsk1965 s. 55 NB
Alle 14 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2.

Stort sett bør en holde seg til Plan i's metodikk og arbeidsmåter, men mulighetene for differensiering innenfor klassen bør være større enn etter de to …

Norsks. 75 NB
Alle 12 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER

En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 109 NB

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 108 NB

ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 108 NB
Alle 24 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Det må utarbeides lærestoff som er tilpasset ulike kategorier av elever. »
Samfunnsfagca. s. 111 NB

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

For fere yrkeskombinasjoner i 2-årig grunnkurs madet være adgang til en viss stofflig differensiering.

Samfunnsfagca. s. 92 NB

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

På den måten kan elever som har forutsetninger for det, få en bredere innføring i faget enn andre.

Generell dels. 18 NB
Alle 34 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 112 NB

ARBEIDSMÅTAR

Er venstre handa absolutt leiande, må eleven få lære å skrive med den.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårleg uttale, bør få spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 105 NB
Alle 40 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Gruppene må vere organiserte slik at kvar elev kan ta aktivt del ut frå sine føresetnader.

Norsk1992 s. 57 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Valfridomen gjer det dermed mogeleg å fordjupe seg meir i stoffet.

Generell dels. 32 NB

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når kvar elev vel sitt pensum, må det primære utgangspunktet vere å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgåver som er avpassa til evnene og interessene …

Generell dels. 51 NB
Alle 84 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

Norsk1986 s. 122 NB
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › VALG PÅ UNGDOMSTRINNET › 1. Bakgrunn

Det er derfor viktig at programfag utformes slik at det bidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet får et …

Andre fags. 231 NB

Læreplan i norsk › Formål

Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger.

NorskKompetansemål Udir
18 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner