Tilpasset opplæring

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Er venstre handa absolutt leiande, må eleven få lære å skrive med den.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når ein skal rette skriftlege arbeid, må ein ta omsyn til alder og nivå hos elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Råd om omlegging må i kvart tilfelle ta omsyn til klassesteget, skrivedugleiken og innstillinga hos eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elevane må om det trengst få individuell hjelp til dette.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevar som skifter skole, må få halde på skriftforma si og få hjelp til å utvikle ho vidare dersom skrivedugleiken er god.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Svært tankespreidde og urolege elevar bør fa ein arbeidsplass som er verna mot forstyrrande inntrykk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd, må arbeidet individualiserast. Ein må ikkje berre ta omsyn til og respektere ulike evner og interesser hos elevane og ulike …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Noko av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samla klasse, men ein bør forholdsvis tidleg individualisere dette arbeidet og.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Undervisninga skal leggjast opp mest mogeleg etter evner, anlegg og føresetnader hos kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er naudsynt med sterk individualisering, og ein må ta i bruk varierte metodar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Resultatet av slike prøver kan vere rettesnor for det vidare arbeidet med norskfaget og i opplegget for kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ut frå sine føresetnader skal dei øvast opp til å gje uttrykk for tankar, opplevingar og røynsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårleg uttale, bør få spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein del elevar treng ekstra hjelp for å kunne meistre dei grunnleggjande skriverørslene.

ARBEIDSMÅTAR

For elevar som får si første leseopplæring på morsmålet, må tidspunktet for å ta til å lese norsk rette seg etter kor flinke elevane er …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forberedende skriveundervisning Elevene er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når de begynner på skolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I tvilstilfeller må læreren observere vedkommende elev nøye og søke råd hos de foresatte og skolepsykolog før eleven blir oppmuntret til å bruke en bestemt …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I tvilstilfelle må læraren observere vedkommande elev nøye og søkje råd hos dei føresette og skolepsykolog før eleven blir oppmuntra til å bruke ei bestemt …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

MÅL

Opplæringa skal ta utgangspunkt i kor mogne og språkleg utvikla elevane er, og forkunnskapane dei har i norsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Forholdet må ikkje undervurderast som slurv, men observerast og om nødvendig drøftast med dei føresette, skolelege og psykolog.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dei elevane som ynskjer det, bør fa bruke hugselapp med stikkord.

ARBEIDSMÅTAR

Stoffval og arbeidsmåtar i orienteringsfaget må rette seg etter årstid og lokale forhold, og etter mognad og røynsler, ynske og evner hos elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Det er viktig at ein vel ut lesestoffet slik at det verkeleg appellerer til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Ein bør derfor arbeide med språklæra i naturleg tilknyting til det tala og skrivne ord som elevane til kvar tid held på med, og i …