Læreplanatlas

Individualisering av undervisningen emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1739Latinskoleforordningen–18051805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1817Udkast til en Lov angaaende de lærde Skoler–18581916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Fra tredje skoleår derimot bør læreren gradvis prøve å øke lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever.

Norsk1957 s. 52 NB
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

Norsks. 64 NB

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

62 differensiering innenfor klassens ramme og om individualisering av undervisningen.

Norsks. 62 NB
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER

En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 109 NB

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 108 NB

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Sterk individualisering er nødvendig, og varierte metoder må tas i bruk.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 100 NB
Alle 11 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 112 NB

ARBEIDSMÅTAR

Er venstre handa absolutt leiande, må eleven få lære å skrive med den.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når ein skal rette skriftlege arbeid, må ein ta omsyn til alder og nivå hos elevane.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 108 NB
Alle 14 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga rna ta utgangspunkt i nivået hos kvar elev og nivået i klassen.

Norsk

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… 4.3 Undervisningsformer Læraren bør skifte mellom ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har.

Norsk1985 s. 104 NB

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dette set ei stram ramme for undervisninga, og ein bør finne fram til eit opplegg for undervisninga som er mest mogeleg tilpassa klassen og kvar …

Norsk1985 s. 70 NB
Alle 7 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

Norsk1986 s. 122 NB
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › VALG PÅ UNGDOMSTRINNET › 1. Bakgrunn

Det er derfor viktig at programfag utformes slik at det bidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet får et …

Andre fags. 231 NB

Læreplan i norsk › Formål

Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger.

NorskKompetansemål Udir
11 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)