Læreplanatlas

Tilpasset opplæring emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1739Latinskoleforordningen–18051805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1817Udkast til en Lov angaaende de lærde Skoler–18581916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg …

Norsk1947 s. 57 NB
«Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave). »
Historie1962 s. 81 NB
«I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.»
Norsk1962 s. 55 NB
Alle 14 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 101 NB

LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 111 NB

ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 109 NB
Alle 24 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Differensieringen kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker og annet lærestoff c) ved valg av emneområder.»
Samfunnsfagca. s. 110 NB
«Det vil si at de er så omfattende at det må gjøres utvalg både for den enkelte klasse som helhet og for den enkelte elev. »
Generell dels. 21 NB
«I de fleste fag er det rimelig at individuelle interesser i noen grad kan imøtekommes med ulikt stoff. »
Generell dels. 17 NB
Alle 34 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB

LÆRESTOFF

Undervisninga skal leggjast opp mest mogeleg etter evner, anlegg og føresetnader hos kvar einskild elev.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 169 NB

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB
Alle 40 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Naturfag- og matematikkundervisninga kan ein tilpasse behovet til dei enkelte faggruppene og gjere meir yrkesretta.

Generell dels. 32 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Dermed kan elevane i ein viss grad sjølv finne sin plass og sitt arbeidsområde.

Generell dels. 40 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Ved valg av tilvalgsstoff må utgangspunktet først og fremst være å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkelte elevs evner og …

Generell del1990 s. 31 NB
Alle 84 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › VALG PÅ UNGDOMSTRINNET › 1. Bakgrunn

Det er derfor viktig at programfag utformes slik at det bidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet får et …

Andre fags. 231 NB
Alle 2 sitater
18 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner