Læreplanatlas

Tilpasset opplæring emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).»
Historie1957 s. 81 NB

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å …

Norsk1947 s. 57 NB
«En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med.»
Historie1962 s. 81 NB
Alle 14 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

62 differensiering innenfor klassens ramme og om individualisering av undervisningen. (Særlige planer må legges.) Blant de elever som vil avslutte sin almenutdanning med ungdomsskolen, vil …

Norsks. 62 NB

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier …

Norsks. 61 NB
Alle 12 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må om nødvendig få individuell hjelp til dette.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 108 NB
Alle 24 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

Ettersom elevenes faglige nivå vil variere meget, vil det være nødvendig a tilby ulike grader av fordypning i faget.

Generell dels. 18 NB
« gymnaset vil det bli større behov enn tidligere for stofflig differensiering. »
Generell dels. 17 NB
«I de forskjellige fag bør det være høve til innen visse grenser å velge blant de emner som er tatt med i fagplanen.»
Generell dels. 18 NB
Alle 34 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 115 NB

ARBEIDSMÅTER

I tvilstilfeller må læreren observere vedkommende elev nøye og søke råd hos de foresatte og skolepsykolog før eleven blir oppmuntret til å bruke en bestemt …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB

ARBEIDSMÅTAR

Stoffval og arbeidsmåtar i orienteringsfaget må rette seg etter årstid og lokale forhold, og etter mognad og røynsler, ynske og evner hos elevane.

Historie1980 s. 212 NB
Alle 40 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff

Så langt råd er må undervisninga byggje på elevane sitt faktiske nivå, både når det gjeld kunnskapar, mognad og røynsle.

Norsk1992 s. 121 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Denne forma for differensiering er ikkje ukjend i norsk skole.

Generell dels. 32 NB

1. GENERELL INFORMASJON

Undervisningen bygger på det grunnlaget elevene har fra grunnskolen, men en må også ta hensyn til elever med yrkeserfaring og/eller utdanning utover grunnskolen.

Norsk1992 s. 61 NB
Alle 84 sitater
18 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner