Tilpasset opplæring emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
Hvordan planene telles
Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgave). | Historiei planen: Soge | 1947 s. 84 NB |
11. Minstekrav. › Rettleiing. En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med. | Historie | |||
111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet. | Norsk | 1962 s. 55 NB | ||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | 111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære klasse.) Det er også viktig at denne del av opplæringen blir tilpasset behov og intellektuell modenhet hos elevene. | Norsk | s. 65 NB |
111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer. | Norsk | s. 64 NB | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 101 NB |
ARBEIDSMÅTER Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB | ||
ARBEIDSMÅTER Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 108 NB | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Nivådifferensieringen innenfor en klasse med stor evnespredning må derfor ofte skje gjennom valg av individuelle arbeidsgrupper og ved å gi de dyktigste elevene tilleggsstoff» | Samfunnsfag | ca. s. 111 NB |
«Lærestoffet må med andre ord i større grad enn tidligere komme inn som differensieringsmiddel» | Generell del | s. 21 NB | ||
«Stofflig differensiering vil det likevel være behov for i ulik grad i de enkelte fag for å imøtekomme elevenes spesielle faglige interesser.» | Generell del | s. 17 NB | ||
| Alle 34 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 112 NB |
MÅL Opplæringa skal ta utgangspunkt i kor mogne og språkleg utvikla elevane er, og forkunnskapane dei har i norsk. | Norsk | 1980 s. 128 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 112 NB | ||
| Alle 40 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering Med stoffleg differensiering forstår ein at elevane innanfor same fag og kurseining arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgåver. | Generell del | s. 32 NB |
Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering Som ein hovudregel må den stofflege differensieringa ikkje gå lenger enn at ein kan halde ved lag målet og kompetansen for faget. | Generell del | s. 32 NB | ||
Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet For elevar som har større lærevanskar, må det arbeidast ut årsplanar i enkeltfag eller eigne undervisningsopplegg for spesielle klassar. | Generell del | s. 39 NB | ||
| Alle 84 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTFORMING Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven. | Norsk | 1986 s. 122 NB |
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Læreplan i norsk › Formål Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. | Norsk | Kompetansemål Udir |
| Alle 2 sitater |
18 planer med sitater
- Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del 1973
- Forsøksplanen 1960 1960
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet · trykt, midlertidig utgave 2006
- Norsk LK06 (2006) 2006
- Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave 1971
- Mønsterplanen 1974 1974
- Mønsterplan for grunnskolen 1974 (nynorsk, 3. opplag 1980)
- Mønsterplan for grunnskolen 1985 1985
- Normalplan for byfolkeskolen 1939 · trykk 1948 1939
- Normalplan (mønsterplan) for landsfolkeskulen
- Læreplan for den videregående skole. 3a(1986) : Studieretning for allmenne fag 1985 1985
- R76 · Generell del · Nynorsk 1976 1976
- R76 · Generell del · Bokmål 1983 1983
- R76 · Kjernefag, vgs · 1974 1974
- R76 · Kjernefag, vgs · 1976 1976
- R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) 1991
- Undervisningsplan for middelskolerne og gymnasierne 1885 1885
Særskilte planer
- R76 – samiske planer 3 sitater
- LK06 – samiske planer 1 sitat