Læreplanatlas

Tilpasset opplæring emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing.

Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgave).

Historiei planen: Soge1947 s. 84 NB

11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med.

Historie

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Norsk1962 s. 55 NB
Alle 14 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

klasse.) Det er også viktig at denne del av opplæringen blir tilpasset behov og intellektuell modenhet hos elevene.

Norsks. 65 NB

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

Norsks. 64 NB
Alle 12 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 101 NB

ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 109 NB

ARBEIDSMÅTER

Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 108 NB
Alle 24 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Nivådifferensieringen innenfor en klasse med stor evnespredning må derfor ofte skje gjennom valg av individuelle arbeidsgrupper og ved å gi de dyktigste elevene tilleggsstoff»
Samfunnsfagca. s. 111 NB
«Lærestoffet må med andre ord i større grad enn tidligere komme inn som differensieringsmiddel»
Generell dels. 21 NB
«Stofflig differensiering vil det likevel være behov for i ulik grad i de enkelte fag for å imøtekomme elevenes spesielle faglige interesser.»
Generell dels. 17 NB
Alle 34 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB

MÅL

Opplæringa skal ta utgangspunkt i kor mogne og språkleg utvikla elevane er, og forkunnskapane dei har i norsk.

Norsk1980 s. 128 NB

ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 112 NB
Alle 40 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Med stoffleg differensiering forstår ein at elevane innanfor same fag og kurseining arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgåver.

Generell dels. 32 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Som ein hovudregel må den stofflege differensieringa ikkje gå lenger enn at ein kan halde ved lag målet og kompetansen for faget.

Generell dels. 32 NB

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

For elevar som har større lærevanskar, må det arbeidast ut årsplanar i enkeltfag eller eigne undervisningsopplegg for spesielle klassar.

Generell dels. 39 NB
Alle 84 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

Norsk1986 s. 122 NB
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Læreplan i norsk › Formål

Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger.

NorskKompetansemål Udir
Alle 2 sitater
18 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner