Undervisning og arbeidsformer

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.✓

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Læraren bør skifte mellom ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

B. TILVALGSSTOFF

- andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal dekke den felles obligatoriske ramme av lærestoff som alle elever i grunnkurset skal arbeide med.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidet med faget må gi alle elevane eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiinga i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kring ein fjerdedel av arbeidsstoffet skal vere tilvalsstoff.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Men ofte vil det være svært forskjellig hva elevene kan mestre av selvstendig arbeid, og læreren må prøve å legge til rette arbeidsoppgaver som tilgodeser elevenes ulike forutsetninger.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.)

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For at undervisningen ikke skal bli for løs og uoversiktlig, må det legges til grunn et arbeidsstoff som er tilpasset elevenes nivå og den tid en har til disposisjon.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa vil vel derfor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det har mykje å seie for motiveringa at undervisningsstoffet er tilpassa interessenivået til elevane.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir yrkesretta oppgåver enn elevar i studieretning for allmenne fag.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Emnelista er omfattende, men læreren kan i samråd med elevene legge særlig vekt på visse større emneområder og velge ut mindre delemner til behandling.

2. MÅL

Emnelista er difor bygd opp kring eit kjernestoff som inneheld døme på kva slags emne som skal gjennomgåast.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

Alle elevene må ha med i arbeidsstoffet sitt ett eller flere emner hentet fra tilvalgsstoffet.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Gruppene må vere organiserte slik at kvar elev kan ta aktivt del ut frå sine føresetnader.

C. Arbeidsteknikk .

Årstrinnet er helt konsentrert om allmennfag, og de hensyn en i 1. og 2 . år har måttet ta til behovet for stofflig differensiering i forbindelse med yrkesfaglige studieretninger, vil falle bort.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstane bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Linjedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga rna ta utgangspunkt i nivået hos kvar elev og nivået i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dette set ei stram ramme for undervisninga, og ein bør finne fram til eit opplegg for undervisninga som er mest mogeleg tilpassa klassen og kvar elev.

C. Arbeidsteknikk .

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff

Dette grunnlaget må vere utgangspunktet for den faglege fordjupinga i 3. skoleåret.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For at undervisningen ikke skal bli for løs og uoversiktlig, må det legges til grunn et arbeidsstoff som er tilpasset elevenes nivå og den tid en har til disposisjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og val av emne til fordjuping.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- emne for særoppgaver/foredrag

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nødvendig at elevane, så langt det er mogleg, går igjennom kjernestoff.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… på 3. årssteget. Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff. Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering. Men innan kvar line vil norskfaget by elevane rike høve til differensiering etter interesse, t.d. gjennom val av litteratur emne for særoppgåver/foredrag konferansetema

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Forhold som vil virke inn på arbeidsmåtene er elevenes nivå og interesser, rom og arbeidsstoff som skolene har, og muligheter for emner og oppgåver utenom skolemiljøet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- diskusjon, spontan og forberedt

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Slike aktiviteter kan bli utgangspunkt for drøfting av viktige kultur- og samfunnsspørsmål.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og øve dei i å planleggje og gjennomføre ei oppgåve. Litt av arbeidet med …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Små grupper på 2-3 elever kan drøfte løsningen av arbeidsoppgåver som hver enkelt elev skal svare på.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå linjefag som marknadsføring, sosialøkonomi og organisasjonslære osv.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

MÅL

Det generelle mål for undervisningen i historie som fordypningsfag/tilvalgsfag (komponent II og III) er det samme som i det obligatoriske kurs under samfunnsfag. De spesielle mål er å utvide elevens historiekunnskaper å utvikle deres forståelse for historiske problemstillmger og arbeidsmåten å støtte opp under kurset i samfunnskunnskap.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- litteratur

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Valfridomen gjer det dermed mogeleg å fordjupe seg meir i stoffet.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når kvar elev vel sitt pensum, må det primære utgangspunktet vere å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgåver som er avpassa til evnene og interessene hans.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein del av sakprosatekstane kan gjeme vere knytte til andre fag.