Undervisning og arbeidsformer

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Dei ulike gruppene eller klassane arbeider altså etter same fagplanen, mot same målet og mot ei felles vurdering, men med eit arbeidsstoff som heilt eller delvis blir lagt til rette for ulike faglege nivå.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som interessemessig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint an ten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller in dividuell tilvalslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnen og føresetnaden til elevane og av den studieretninga dei har valt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

I utvalget av arbeidsstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Norsk og kommunikasjon som førstespråk med samisk andrespråk i VK II 340 Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innanfor så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må også kunne arbeide med individuelle oppgåver på område der det er formålstenleg.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er inndelt i kjernestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet skal dekke den felles obligatoriske ramme av lærestoff som alle elever i grunnkurset skal arbeide med. Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger. I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff. Alle elevene …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

3.1 Utvalet av arbeidsstoff Arbeidsstoffet må vere slik at elevar med ulike føresetnader kan arbeide med det.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Når det gjeld litteraturlesinga, må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og mognaden hos elevane og gjere dei glade i å lese.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Differensiering i klassen/gruppa I dei arbeidsgruppene som kvar skole kan organisere ut frå dei spesielle forholda ved skolen, vil det igjen vere behov for ulike former for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Etter hvert som elevene får trening, økes oppgavene i omfang.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff

I norskfaget bør det derfor vere stor valfridom til fordjuping innan dei bruksområda som elevane siktar mot med utdanninga si.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Det er vesentlig at opplæringen og opplegget i norskfaget tar utgangspunkt i situasjonen i klassen når det gjelder faglig nivå og progresjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dei konsekvensar målet har for utvalet av fagstoff Gjennom eit variert utval av oppgåver og verksemder må ein prøve å utvikle og øve opp språkdugleiken og litteraturkunnskapen hos kvar elev.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må rekne med at skjønnlitterære tekstar vil vere det vanlegaste lesestoffet for ein del av elevane, medan det for andre kan vere naturleg å leggje hovudvekta på sakprosatekstar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, bl.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

C. Arbeidsteknikk .

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

1. GENERELL INFORMASJON

Undervisningen bygger på det grunnlaget elevene har fra grunnskolen, men en må også ta hensyn til elever med yrkeserfaring og/eller utdanning utover grunnskolen.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Den tiden som en dermed vinner inn, brukes til å arbeide mer med andre deler av kjernestoffet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- litteratur

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren bør i den grad det er ønskjeleg og nødvendig - ta omsyn til den yrkesretninga elevane har valt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

På grunn av dei ulike føresetnadene til elevane seier ikkje fagplanen noko om talet på heimearbeidsoppgåver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Så langt råd er, må undervisninga byggje på elevane sitt faktiske nivå, både når det gjeld kunnskapar, mognad og røynsle.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Elevane må til ein viss grad stå fritt til å velje både lærestoff og arbeidsmåte og korleis dei vil samarbeide med andre.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Enten en nytter organisatorisk differensiering eller ikke, vil differensiering innenfor rammen av den enkelte klasse fremdeles være nødvendig og ønskelig.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- formelle og uformelle ordskifte — reglar for stemmegjeving

4. ARBEIDSMÅTER

Geografi er et fag der elevaktiviteten er av avgjørende betydning. Derfor er det viktig at lærer og elever skaper et positivt og trygt læringsmiljø som naturlig åpner for spørsmål, samtaler, debatt, foredrag og ulike former for skriftlig aktivitet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

57 Andre munnlege aktivitetar: På skolen vil mykje tid gå med til samtaleundervisning om stoff som elevane har lese.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk og samisk 2. språk.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur valgfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk. Dersom en slik tverrfaglig aktivitet skal få noen verdi for det språklige kurset, må det legges opp et konkret samarbeid med de lærerne som har disse fagene.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med samfunnskunnskap bør ikke foregå isolert fra undervisningen i de andre fagene på samfunnsfaglinja.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

B. TILVALSSTOFF

- film og teater dramatisk framføring —oppgåve knytt til litteratur eller litteraturhistorie

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Ide fleste tilfelle vil det være heldigst at elevene arbeider i små grupper.