Undervisning og arbeidsformer

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.5. Arbeid med litteratur

Dei litterære verka bør veljast i samarbeid med elevane, og det vil vere ein fordel om dei ymse arbeidsgruppene dekkjer eit størst mogleg område.

2. MÅL

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

B. TILVALGSSTOFF

110 3.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten.

ARBEIDSMÅTER

En del emner i norsk egner seg for undervisningssamarbeid med andre fag, særlig med samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er naturleg å trekkje fram faga salslære og kontorlære, der det er mange emne som kan vere grunnlag for munnlege aktivitetar i norsktimane.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig dei skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak-lsituasjonsbundne oppgåver

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

Samlet bør arbeidsstoffet legges opp slik at elevene oppfatter helheten og sammenhengen i faget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

B. TILVALGSSTOFF

Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det er avgjerande for gruppearbeidet at alle medlemmene i gruppa kan vere med å gje sitt ut frå sine eigne føresetnader.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er delt inn i kjernestoff og tilvalsstoff.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar Her må ein velje oppgåver av forskjellig vanskegrad.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Når det gjeld øving i å bruke språket skriftleg og munnleg, bør ein ta ein del av stoffet frå eit aktuelt språkmateriale i den studieretninga elevane har valt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

I den tekniske fagskolen vil det dessuten ofte være naturlig å utnytte elevenes tidligere yrkeserfaring i valg av arbeidsstoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnen og føresetnaden til elevane og av den studieretninga dei har valt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

I norskfaget bør det derfor vere stor valfridom til fordjuping innanfor dei bruksområda som elevane siktar mot med utdanninga si.

C. Arbeidsteknikk

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det må kunne engasjere elevane ved at det er nyttig, aktuelt eller ligg innanfor deira interessefelt og tek omsyn til elevar frå ulike studieretningar og linjer.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulike vanskegrad.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

I steden for en overflatisk behandling av mange punkter ( bør undervisningen heller føre til en viss fordypning innen noen av emnene.

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dei konsekvensar målet har for utvalet av fagstoff Gjennom eit variert utval av oppgåver og verksemder må ein prøve å utvikle og øve opp språkdugleiken og litteraturkunnskapen hos kvar elev.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere bl. a. på grunn av elevenes forkunnskaper, lærerens spesielle interesser og de forutsetninger en ellers har i skolemiljøet.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein må i alle høve syte for at elevar som held fram på det 3. årssteget, unngår at ein tek opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Tempodifferensiéring kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei resultata læraren kjem fram til. må i høg grad telje med når han skal planleggje undervisninga.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og arbeidsmåter.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren bør - i den grad det er ønskjeleg og nødvendig - ta omsyn til den yrkesretninga elevane har valt.

4. ARBEIDSMÅTER

4.2.2 Skriftlige arbeidsformer Det er svært viktig at det er progresjon i opplæringen og i de oppgåvene som blir gitt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjemestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeid i klassen vil måtte oppta en vesentlig del av arbeidet med faget. Fellesarbeidet omfatter aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

- Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte vil ofte gå for seg som klasse- eller gruppediskusjon.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Læreren bør passe på at samtalen foregår fra elev til elev, ikke fra elev til lærer og omvendt.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Dei er i regelen så omfattande at ein må gjere eit utval både for den enkelte klassen og for den enkelte eleven.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Det vil også vere høve til å arbeide med emne eller oppgåver som ikkje er nemnde i fagplanane.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Elevane må derfor i stor grad få arbeide med individuelle oppgåver.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

I mange fag vil elevene måtte arbeide med ulikt stoff - både med hensyn til mengde, innhold og framstillingsform.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Innholdet i linjefaget er delvis bestemt av at det skal supplere kurset i samfunnskunnskap.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

D. Hydrologi

Når elevene forstår begrepene, må viktige globale forhold også belyses .

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er).

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

e) Prosjektarbeid Prosjektarbeid innebærer at en eller flere klasser eller en gruppe elever arbeider med et større prosjekt etter en fast framdriftsplan.