Undervisning og arbeidsformer

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.✓

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Videre er det i fagplaner, for kristendomskunnskap, musikk, forming og kroppsøving pekt på de muligheter som foreligger for samordning med det natur- og samfunnsorienterte lærestoffet.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Lærerens fortelling og samtale med elevene må ha bred plass i undervisningen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- diskusjon (klasse-, gruppe-)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nare miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar — …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både til evner og til energi, og noen må gå tilsvarende langt i motsatt retning.

ARBEIDSMÅTAR

Lese- og skriveopplæringa må rette seg etter kor mogne elevane er, samtidig som det er viktig at det blir lagt stor vekt på grunnleggjande kunnskap i lesing og rettskriving også for elevar på eit høgare alderssteg enn begynnarsteget.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Men i dette arbeidet må en ikke legge for stor vekt på ulikhetene.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Nye emner: — kort o-lyd hver/hvert stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle må ein leggje stor vekt på å finne spørsmål og oppgåver som er sterkt varierte, nokon må setje svært små krav til evner og til energi, og andre må gå tilsvarande langt i motsett lei.

ARBEIDSMÅTAR

Berre tekstar som elevane kjenner munnleg, blir nytta til lesing og skriving.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette må likevel ikkje gjere fordelinga av stoffet så skeiv at viktige og sentrale delar blir forsømde.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Vidare må stoffet variere med evner, behov og interesser hos elevane, slik at det same utvalet heller ikkje vil passe i alle klassar ved ein og same skolen.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Val av emne Stoffet bør veljast og ordnast slik at dét i lange periodar, eventuelt heile skoleåret, blir bunde saman om eit sentralt motiv.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dette gjeld i første rekkje naturfag, norsk, kristendomskunnskap, forming og heimkunnskap.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Når elevane har vorte flinke nok til å Lese, vil det vere sjølvsagt at mykje av lesestoffet gjeld emne som høyrer heimstadlæra til.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Et stoff i heimstadlære kan ha så mye å gjøre med lyd, tone, rytme og bevegelse at arbeidet med det blir aktiv musisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Koordinering av undervisninga i samfunnsfag og musikk lét seg og organisere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Koordinering av undervisninga i samfunnsfag og musikk lét seg dg organisere.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Emner fra kunsthistorie bør kunne koordineres med den tilsvarende undervisning i historie.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Besøk i kirken kan også ha like mye med heimstadlære som med kristendomskunnskap å gjøre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane. Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing. Progresjon …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når læraren skriv på tavla eller i bøkene til elevane, må han prøve å bruke ei klår, kultivert skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Det kan lett føre til at elevane vil etterlikne hans svar på ei oppgåve i staden for å ta oppgåva som ei utfordring til si eiga dramatiske skaparevne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

178 Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene».

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Elevene skal lære å forstå at deres hjemsted og det landet de lever i, er en del av den store verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisninga i grunnskolen skal ikkje berre vere historia til dei kvite.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Oppgåva til læraren er først og fremst å få arbeidet i gang.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stundom kan det vere naturleg for elevane å gje uttrykk for det dei opplever i improvisert dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elles gjev det god språkleg trening å forme om forteljestoffet til replikkar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Han bør gje idear og motiv ved hjelp av ting, bilete, ord, lyd og rytme, men han bør sjølv komme i bakgrunnen etter kvart som elevane frigjer seg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Gruppearbeid. Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Klassevis og gruppevis bør elevene dra på ekskursjoner og studiebesøk.