Undervisning og arbeidsformer

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Under arbeidet med stoffet i heimstadlære må elevane ofte få hjelp og oppmuntring til å gjere systematiske åtgåingar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Lærestoffet om verda utanfor Europa bør konsentrerast om miljø som kastar lys over livet i ulike klimasoner på jorda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

178 bakgrunn for geografiopplæringa. Elevane lærer å forstå at heimstaden og det landet dei lever i, er ein del av den store verda.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Barn andre stader: I vårt og i andre land. Andre leikar. Andre skikkar. Biletbøker. Songar og forteljingar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Selv om en legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utvikling innenfor vår kulturkrets, må ikke elevene få inntrykk av at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

klassesteget På barnesteget bør ein og gje plass for emne som gjev eit tverrsnitt av livet på jorda, der ein kan samanlikne tilhøva i vårt eige land med tilhøva andre stader i verda - særleg i «utviklingslanda».

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer frå fjerne land. Framande plantar og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, segner frå andre land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, sykkel, trikk, bil, tog. I luft: Luftballong, luftskip, fly, helikopter, jetfly, rakett, romskip, satellitt. Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden. Aktuelt stoff.

OG I OG PÅ HAVET

Her er det viktig å drøfte våre dagars problem med passbåtar, sjøvegsreglar og sjø- og badevett elles.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- diskusjon (klasse-, gruppe-) - utgreiing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårleg uttale, bør få spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Råd om omlegging må i kvart tilfelle ta omsyn til klassesteget, skrivedugleiken og innstillinga hos eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forberedende skriveundervisning Elevene er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når de begynner på skolen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid.

MÅL

Opplæringa skal ta utgangspunkt i kor mogne og språkleg utvikla elevane er, og forkunnskapane dei har i norsk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Desse øvingane og innlæringa elles må vere så varierte som mogeleg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Det er viktig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I førstninga bør læraren gje få og heller lette detaljoppgåver, og så auke mengd og vanskegrad etter kvart som lesedugleiken blir større.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Undervisninga skal leggjast opp mest mogeleg etter evner, anlegg og føresetnader hos kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Noko av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samla klasse, men ein bør forholdsvis tidleg individualisere dette arbeidet og.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

Spesielle øvingsoppgaver legges til rette for elever som har behov for det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dersom læraren skal vekkje interessa for god og klår personleg uttrykksform, må han sjølv gå føre med eit godt eksempel.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

På dei lågaste klassestega bør bl. a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk vere nært knytte til kvarandre.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Når elevene bruker tall i forbindelse med et heimstadlærestoff, dreier det seg også om matematikk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

I den einskapen som lærestoffet og arbeidet bør vere på dei lågaste stega, må musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving og vere viktige emne.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtidig må ein prøve å la elevane arbeide saman i større eller mindre grupper for at dei skal fa lære å samarbeide og lære å respektere kvarandre trass i individuell ulikskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I alle fall må norsklæraren ha eit nært samarbeid med læraren i desse faga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisninga bør koordinerast med tilsvarande geografistoff for same klassesteget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det 0.1.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I leseundervisninga kan ein kombinere element frå ulike lesemetodar, lydmetoden, ordbiletmetoden og setningsmetoden.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Når ein klasse skal ta fatt på eit emne, må arbeidet planleggjast nøye, og dette bør lærar og elevar gjere i fellesskap.

Orienteringsfag

Planen er bygd opp med sikte på emneundervisning.