Undervisning og arbeidsformer

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Det vil ofte vere naturleg å samordne norskundervisninga med emne frå samfunns og naturfaga.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikker. Jul i andre land. Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. Klokka. Ukedager. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som framstiller de fire årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Emne frå kunsthistorie bør kunne koordinerast med den tilsvarande undervisninga i historie.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei skriftlege oppgåvene må rette seg etter nivået til elevane, slik at dei kan arbeide i eit tempo som høver for kvar einskild.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Av foreslåtte emner kan en legge hovedvekten på enkelte og gå lettere over andre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren må ta omsyn til dei elevane som har store vanskar med hovudmålet, men dei og kan ha nytte av å vere med.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

Alle emne i språklæra blir knytte til eit ordområde som høver for alderssteget :

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det blir såleis høve for den einskilde læraren - i samråd med elevane - til å velje stoff og undervisningsmåte i heimstadlæra.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Både valet av emne, rekkefølgja av emna og den vekt ein vil leggje på kvart emne, må rette seg etter dei lokale forholda og etter føresetnadene og interessene til klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Men ein må vere merksam på at for ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør få eit allsidig kjennskap til litteraturen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

LÆRESTOFF

Lærestoffet bør byggje på omgrep som er kjende for elevane.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Ein vel ut bokene og byter dei om etter interesser og behov hos elevane.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Men det er dg høve til det på ungdomssteget.

OG I OG PÅ HAVET

I første rekkje gjeld dette norskfaget, men også emne i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevene arbeider med i heimstadlære, bør i stor utstrekning brukes også i de andre fagene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

… setje opp ein årsplan for fordeling av stoffet på dei ulike klassestega og for rekkjefølgja av emna på kvart steg. Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag. Dette gjeld særleg koordinering med norskfaget. Det vil i stor mon vere naturleg å sjå undervisninga i samfunnsfag og norsk under eitt.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Under alle emneområder vil det være stoff som på en eller annen måte føres videre gjennom aktiviteter som tegning, maling, klipping eller applikasjon.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Frå geografien kan vi hente opplysningar om energikjeldene på jorda.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet og nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre samfunnsfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ofte er delar av lærestoffet i eit av samfunnsfaga meir i slekt med og nærmare knytte til fag utanfor denne faggruppa enn til lærestoff i dei andre samfunnsfaga.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Eit stoff i heimstadlære kan ha så mykje å gjere med lyd, tone, rytme og rørsle at arbeidet med det blir aktiv musisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Samtale, fortelling og dramatisering i heimstadlære kan ikke skilles fra undervisningen i norsk.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet, der faglærersystemet vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Likeså vil heimstadlære i mange tilfeller gi ideer til kroppsøving.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Men mulighetene er også til stede på ungdomstrinnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren i orienteringsfag og læraren i norsk kan gje oppgåver i fellesskap.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I våre dager er det påkrevd at elevene lærer å se seg som medlemmer av det store verdenssamfunn som omfatter hele menneskeheten.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Levevis, utsjånad, sed og skikk hos barn i t.d. Norden, Italia, eit land i Afrika.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historisk stoff frå andre verdsdelar må ein ikkje sjå berre frå europeisk synsvinkel.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Det globale perspektiv bør hele tiden danne bakgrunn for geografiopplæringen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

En må likevel sørge for at elevene får en forestilling om de deler av verden som ligger utenfor deres eget land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historisk stoff fra andre verdensdeler må ikke sees utelukkende fra europeisk synsvinkel.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, be- retninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter O.I.).

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dialog og kommentar — artikkel, kronikk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I direkte tilknyting til lesinga vil elevane ofte ha behov for spontan samtale og ordskifte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein del elevar treng ekstra hjelp for å kunne meistre dei grunnleggjande skriverørslene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

ARBEIDSMÅTAR

Arbeidsformene må såleis komme til å skifte mellom arbeid i vanleg klasse, mindre elevgrupper, arbeid i storklassar og individuell verksemd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Oppgåva til læraren er først og fremst å fa arbeidet i gang.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre. Det kan lett føre til at elevane vil etterlikne hans svar på ei oppgåve i staden for å ta oppgåva som ei utfordring til si eiga dramatiske skaparevne.