Undervisning og arbeidsformer

Ved den offentlige Gudstjeneste medbringer Kirkefangeren, naar han tillige er Skolelærer, et passende Antal Børn fra sin Skole til Understøttelse ved Sangen, medmindre Skolecommissionen finder, at locale eller andre Omstændigheder derfor ere til Hinder.

Christendomskundskab, c. Udvalgte Stykker af Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie, d.

I den høiere Almueskole gives en fuldstændigere Underviisning i Kredsskolens almindelige Lærefag og i saamange af efternævnte Lærefag, som hver Skoles Plan bestemmer, nemlig: Modersmaalet, Geographi, Historie, Naturkundskab, Tegning og Udmaalingslære.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Planen forutsetter at elevene i stor utstrekning får læremidler som gjør det mulig for dem å arbeide selvstendig, enkeltvis eller i grupper.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

En nødvendig differensiering Fordi norskplanen er utformet i samsvar med disse prinsipielle synspunkter, må den få stor bredde og variasjon med tanke på lærestoff og arbeidsoppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Å velge det stoff og de oppgaver som passer til den enkelte klasses og den enkelte elevs forutsetninger, vil by på atskillige vanskeligheter.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

At det gjennomføres en differensiering av undervisningen, er i alle tilfeller nødvendig.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Behovet for slike læremidler vil være spesielt stort der hvor en vil gjennomføre differensieringen innenfor tilfeldig sammensatte klasser.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I planen foreslås derfor en langsommere progresjon for første og annet skoleår enn i f. eks. Normalplanen av 1939.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Dette må likevel ikke bety at elever som kan gå raskere fram, blir holdt tilbake.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Det kan være aktuelt å gi ekstra hjelp også til dem som ligger langt foran sine medelever.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

I norsk vil en naturlig hente emner til teleopplæringen , leseopplæringen og den skriftlige opplæringen fra andre fagområder.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil norsklæreren kunne legge opp et arbeidsprogram og finne stoff og opp- gaver som understøtter undervisningen i f .eks. sam- funns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Improvisasjon og dramatisering, dialoger og intervjuer, gjerne i tilknytning til lærestoffet i alle skolens fsg, vil kunne engasjere elevene .

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

3* Om en vil samordne lærestoffet i samfunnsfagene, kan det være hensiktsmessig å nytte ett av fagene som kjernefag.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Stoffet i dette faget og den ordningen som er gjennomfcrt for dette, vil da bli bestemmende for hvordan lærestoffet i de ovrige fagene skal. komme inn i bildet.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Geograf istof f et vil som oftest være best egnet som kjernestoff i denne forbindelse.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Lærestoffet i dette faget her tilknytning både til historie og sosialkunnskap.

NORSK. › MÅL.

"Tlevene må om nodvendig få individuell hjelp til dette, klever med talefeil bor få hjelp av logoped.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

For sjenerte elever kan det være en overgangshjelp å være med på programmer der 'de får bruke sitt talemål uten persqnlig å stå fram for klassen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Men det vil ofte være nødvendig s oppmuntre de mer tilbakeholdne, og læreren må stille moderate krev til innhold og form.

NORSK. › MÅL.

Gradvis rna elevene få oving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende , gjerne g.iennom korte referater, elevf oredrag, dialoger, intervjuer, ordskifte 0.1.

NORSK. › MÅL.

På elle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive te le opplæring på.

NORSK. › MÅL.

Samtale om felles opplevelser som fåes gjennom studium av tekst, bilder eller direkte iakttagelser, er en aktuell arbeidsmåte på alle klassetrinn.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Ivreren må ikke til stadighet bryte inn, men må holde oye med elevene og prove å få alle plassert sføk at de får lyst til å ta del i samtalen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Improviserte samtaler og forberedte diskusjoner må få plass i norskundervisningen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Etter levendegjoringen av stoffet er det viktig å gi plass for santalen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i ssmtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig' a samtale om situasjonen.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Elevene må få muligheter til fritt § kunne drofte en sak og komme med sporsmål og motargumenter.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Sporsmål som elevene er opptatt av, emner som de arbeider med bor bli gjenstand for drifting i klassen.

NORSK. › MÅL.

Det er meget verdifullt å la elevene få gi' uttrykk for hva de mener, hb"rer fortalt eller selv finner på gjennom dramatisk fremstilling.