Undervisning og arbeidsformer

En dramatiseringsoppgave kan gi næring til følelses-, fantasi- og viljeliv, den kan gi en målbevisst sansetrening, en oppøving av evnen til konsentrasjon og innleving og

Den kan være meget velegnet til å fremme samarbeidet mellom elevene, skape trygghet og selvtillit hos elever med hemninger og engasjere og aktivisere elever med

Læreren bør være oppmerksom på og utnytte de muligheter skapende dramatikk kan gi for aktualisering, opplevelse og videreføring av det lærestoffet elevene arbeider med.

På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene og medvirke til å utvikle en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.

Noen elever vil velge bevegelsesuttrykk, men ordet kan komme naturlig også under disse improvisasjonene.

Av særlig verdi er det å gi plass for stoff sprunget ut av elevenes egen fantasi.

Men rim og regler fra leseboka, barnesanger og eventyr vil også være vel egnet til framføring.

Fortellende stoff som stykkevis er formet i replikker, ligger vel til rette for å aktivisere mange elever samtidig.

Ellers vil det gi god språklig trening å omforme fortellestoffet til replikker.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det kan lett fore til at elevene vil etterligne hans svar på en oppgave i stedet for å ta den som en utfordring til egne dramatiske skaperevner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

I*fB med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En Qnsker på denne måten å skape et behov for å skrive . O-ruppestiler . Dialog- og interv justil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. …

dramatisering eller under den videre bearbeidelse av det.

dramatisere et stoff osv.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

De som leser noe annet og mer enn klassen for ovrig, kan holde foredrag i klassen, dramatisere et stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse ned det 0.1.

Improvisasjoner og dramatisering.

I enkel dramatisk form kan klassen som helhet gjengi kjent innhold fra fortellinger og fra bøker.

Elevene kan lage utkast til radio- og fjernsynsprogram for klassen og framføre enkle dramatiseringer etter leseboka.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

En del stoff vil være særlig egnet til aktivisering i grupper ved enkel dramatisering.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Improvisasjon og dramatisering, dialoger og intervjuer, gjerne i tilknytning til lærestoffet i alle skolens fsg, vil kunne engasjere elevene .

De må få anledning til den utfoldelse som ligger i dramatisering.

Replikkforming.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

… hover, bor de foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner de arbeider med. ulike mc. ter: redegjørelser i arbeidsboker , gjennom grafiske framstillinger og illustrasjoner av ulike slag, foredrag og dramatisering, diskusjon og samtale bor være en arbeidsform i samfunnsfag …

SAMFUNNSFAG. › Geografi .

Undervisningen i geogr.afi har til oppgave å gi elevene en orientering om vårt eget land og resten av tierden, der en legger hovedvekten på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Undervisningen i historie her til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tid- ligere tider, i vårt eget lend, i vår kulturkrets og i f.iernere kulturer.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Undervisningen konsentreres on in.il joer son belyser livet i ulike deler ev v: rt eget lend og i den "vrige verden i vare deger.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

l..'en en bor serge for at elevene hvert ar får et utsyn til deler av verden son. ligger utenfor deres eget land.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Tk disse klassetrinnene kan en også ta opp enkelte emner som belyses son tverrsnitt der en trekker inn stoff fra ulike deler av verden.

Det globale perspektiv bør hele tiden være med og danne bakgrunn for geografiopplæringen.

Hvert år bør derfor læreren starte undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

emner som tar for seg et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenligne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

"Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Siktepunktet, med historieundervisningen er osså å hjelpe elevene til å se stoffet i et globalt perspektiv.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Selv om vi legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utviklingen innen vår kulturkrets, må ikke elevene sitte igjen med det inntrykk at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i endre deler av verden hcsrer med, selv 6m dette ikke her hett noen umiddelbar innvirkning på utviklingen i vårt eget lend.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Det ville være gslt om andre verdensdeler bare skulle komme inn i bildet når de ble liggende i europeernes innteressesfææe.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historisk stoff fra endre verdensdeler må i det hele tatt ikke betraktes utelukkende fra europeisk synsvinkel.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite "menns historie.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Orienteringen om kulturer som har sitt utspring i andre verdensdeler, og om den historiske utvikling innen et bestemt område, bsr ha som siktemål å gi elevene stSrre forståelse for dagens situasjon og aktuelle problemer i disse,omredene i våre dager.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På de overste klassetrinn ber en forsake å se utviklingen og problemene i verden under ett.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ved e ta for seg lengdesnitt kan en strar-jonlige utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden med f or hole ene i andre deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I alternativ Aer progresjonen fra det individuelle til det globale bygget opp samlet for de saksområder som er nevnt ovenfor.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I alternativ Aer progresjonen fra det individuelle til det globale bygget opp samlet for de saksområder som er nevnt ovenfor.

Her vil perspektivet fra individ og lökalsamfunn til stat og verdenssamfunn kunne inngå i gjenomgåelsen av det enkelte emne.

Her vil perspektivet fra individ og lökalsamfunn til stat og verdenssamfunn kunne inngå i gjenomgåelsen av det enkelte emne.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I våre dager er det påkrevet at elevene lærer å betrakte seg som medlemmer også av det store verdenssamfunnet som omfatter hele menneskeheten.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Gjennom geograf istof fet knytter vi forbindelser med endre land og forholdene i andre verde deler.

NORSK. › MÅL.

Uten at læreren går foran med et godt eksempel, kan han venskelig vekke elevenes interesse for god personlig uttrykksform.

I mange tilfeller kan det gi störst opplevelse av teksten at læreren leser höyt for elevene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Læreren bo*r være varsom med å vise fore.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det kan lett fore til at elevene vil etterligne hans svar på en oppgave i stedet for å ta den som en utfordring til egne dramatiske skaperevner.