Differensiering og elevforutsetninger emne

Gjennemgaaelsen maa rette sig efter elevernes udviklingstrin og paa den anden side lempes efter den tid, man har til sin raadighed.

… vanskeligt; særlig for disse sidste vil det være heldigt, at de har to bøger, en „øvelsesbog“ til det første forsøg og en „stilebog“ til renskrift.

… bestemt sammenhæng; man maa ikke, uden forudgaaende veiledning, give dem noget at skrive om, som de ikke kan forudsættes at have fuld rede paa før.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

1 Iste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hentes emnerne fra den mundtlige norskundervisning, eller er de berørt under denne, kan den forberedende behandling indskrænkes eller spares.

IV. Literaturhistorie.

Da de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor at den alene strækker til naar det gjælder at behandle et emne tilfredsstillende, bør man …

IV. Literaturhistorie.

De opgaver man begynder med at gi elevene i 1ste klasse, bør væsentlig være av samme art som de elevene har skrevet i 4de middelklasse: …

Disse maa vælges saaledes at elevene altid har et realt stof at skrive ora, og saaledes at de maa forutsættes at ha fuld rede paa …

En god veiledning til at vælge opgaver vil læreren ha i dem som er git til middelskoleeksamen.

Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, indøves.

MÅL.

Det segjer seg sjølv, at læraren må taka umsyn til det standpunkt borni står på, når han vel slike stykke.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda.

Disse må velges således at elevene alltid har et realt stoff å skrive om, og således at de må forutsettes å ha full rede på …

En god veiledning til å velge opgaver vil læreren ha i dem som er gitt til middelskoleeksamen.

II. Minstekrav. 1

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Det har synt seg at det er til stor nytte for borna å ha eit høveleg og nøye utarbeidt ordpensum for kvart skuleår.

I. Mål.

… høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til dette kjem òg dei røynsler som den einskilde læraren kan ha gjort om sine eigne evner til å gjera ymse slag stoff levande, så …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til vanleg repeterer ein berre dei luter av pensum som vert rekna for å vera sers vanskelege.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser …

IV. Plan 1.

Det vil være gunstig om læreren kan bryte med det tradisjonelle stoffvalget og den tradisjonelle metodikken, og søke å finne fram til stoff som kan …

V. Plan 2.

Det gjelder å samle seg om emner og arbeidsmåter som kan lokke fram og utvikle de evner og ferdigheter som hver enkelt elev har.

ARBEIDSMÅTER

En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Sterk individualisering er nødvendig, og varierte metoder må tas i bruk.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

For fere yrkeskombinasjoner i 2-årig grunnkurs madet være adgang til en viss stofflig differensiering.

ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

ARBEIDSMÅTAR

Er venstre handa absolutt leiande, må eleven få lære å skrive med den.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårleg uttale, bør få spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Gruppene må vere organiserte slik at kvar elev kan ta aktivt del ut frå sine føresetnader.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidet med faget må gi alle elevane eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiinga i evner, interesser og anlegg som ein …

Mål

Dessutan skal dei faglege rammene og dei metodiske tilvisingane på delemnenivå samsvare med prinsippet om tilpassa opplæring.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Det er på dette konkretiseringsnivået en mest naturlig kan velge bort og velge til fagemner og fagstoff.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

… Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Fortsettelse av grunnleggende lese- og skrivetrening for dem som trenger det.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere …

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

… læringssituasjoner i forhold til fagets målsetting Hovedmomenter Elever og lærer skal sammen utarbeide hovedmomenter som er relevante for det arbeidet de velger å arbeide med.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

… kunnskap og helthetlige referanserammer I opplæringen må kunnskap alltid utgjøre et gjennomtenkt utvalg som presenteres med progresjon, slik at det gir oversikt og skaper sammenheng.

LÆREPLAN I KROPPSØVING

Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser.

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › VALG PÅ UNGDOMSTRINNET

• På grunnlag av kompetansemålene skal det lokalt fastsettes innhold tilpasset elever på ungdomstrinnet og bestemmes hvordan opplæringen i faget skal organiseres.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter