Differensiering og elevforutsetninger

Det må utarbeides lærestoff som er tilpasset ulike kategorier av elever.

SAMFUNNSFAG › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

For fere yrkeskombinasjoner i 2-årig grunnkurs madet være adgang til en viss stofflig differensiering.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

På den måten kan elever som har forutsetninger for det, få en bredere innføring i faget enn andre.

Det må imidlertid være en ufravikelig hovedregel at den stofflige differensiering ikke går lenger enn at kursets mål og kompetanse blir bevart.

Stofflig differensiering har en også tidligere hatt en god del av i norsk skole.

Det har vært allment akseptert at slik differensiering kan gå relativt langt uten at det går ut over det felles mål eller den felles kompetanse.

Innholdet i allmennfagene kan f.eks. være noe ulikt for handel og kontor og for håndverk og industri.

Forskjellige klasser leser f.eks. ulike litteraturpensa i norsk og fremmedspråk eller arbeider med ulike emner for særoppgaver

Differensieringen kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker og annet lærestoff c) ved valg av emneområder.

Det vil si at de er så omfattende at det må gjøres utvalg både for den enkelte klasse som helhet og for den enkelte elev.

I de fleste fag er det rimelig at individuelle interesser i noen grad kan imøtekommes med ulikt stoff.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig sterkt, kan det bli aktuelt å gi materiale til større fordypning i emnet, stoff av st,. ire vanskegrad og veiledning …

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

For den resterende del av pensum vil elevene kunne bli gitt en viss frihet både ved valg av lærestoff og arbeidsmåte.

Dette kan skje ved arbeid med få eller mange faglige emner og ved liten eller stor fordypning innen de enkelte emnene.

Den må heller ikke gå lenger enn at det er mulig å foreta en felles evaluering av elevenes prestasjoner.

Det må i vanskegrad og form avpasses slik at den enkelte elev får arbeide med stoff som er forståelig og meningsfylt for dem.

I mange fag vil elevene måtte arbeide med ulikt stoff - både med hensyn til mengde, innhold og framstillingsform.

Ved nivådifferensiering vil en til dels måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad og bredde innen samme klasse eller gruppe.

En kan danne seminargrupper (mindre enn en vanlig klasse) hvor elevene en del av tiden arbeider selvstendig, på felles eller individuelle emner - eller en

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

Ettersom elevenes faglige nivå vil variere meget, vil det være nødvendig a tilby ulike grader av fordypning i faget.

gymnaset vil det bli større behov enn tidligere for stofflig differensiering.

I de forskjellige fag bør det være høve til innen visse grenser å velge blant de emner som er tatt med i fagplanen.

fremmedspråk og norsk kan det i noen grad trekkes inn stoff fra ulike emneområder.

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genrestudium byttes ut med

Listen er ikke bindende når det gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av årskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver.

Da dette er en krevende arbeidsform, vil den passe best for de to siste årskurs,

I. Muntlige bruk av språket

… av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt « Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver.

Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

I enkelte perioder av kurset vil kravet om stofflig differensiering veie tungt, f. eks. når elever i grunnkurs kombinert med yrkesfag bør få mer yrkespregede

Omfanget av og vanskegraden i oppgavene må avpasses etter elevenes individuelle forutsetninger.

Etter hvert som elevene får trening, økes oppgavene i omfang.

Dersom arbeidet med faget ut fra emnelisten ovenfor skal ha noen betydning, er det viktig med et stofftilfang som er bredt og variert i presentasjonsmåte

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

Fagplanen må gi et rimelig tilbud til alle elevene i årskullet med den spredning i evner, interesser og anlegg som en må vente å finne

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.

b: Mer inngående behandling av enkelte emner ut fra interesser og forutsetninger i klassen

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

Faget vil måtte inneholde en del stoff som er felles for alle elevene i klassen eller gruppen.

Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov.

De forskjellige gruppene eller klassene arbeider altså etter samme fagplan, mot samme mål og mot felles evaluering, men med et undervisningsstoff som helt eller delvis

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstoffet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har

ARBEIDSMÅTER

… saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for