Differensiering og elevforutsetninger

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Er venstre handa absolutt leiande, må eleven få lære å skrive med den.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårleg uttale, bør få spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein del elevar treng ekstra hjelp for å kunne meistre dei grunnleggjande skriverørslene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når ein skal rette skriftlege arbeid, må ein ta omsyn til alder og nivå hos elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Råd om omlegging må i kvart tilfelle ta omsyn til klassesteget, skrivedugleiken og innstillinga hos eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elevane må om det trengst få individuell hjelp til dette.

ARBEIDSMÅTAR

For elevar som får si første leseopplæring på morsmålet, må tidspunktet for å ta til å lese norsk rette seg etter kor flinke elevane er …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevar som skifter skole, må få halde på skriftforma si og få hjelp til å utvikle ho vidare dersom skrivedugleiken er god.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Svært tankespreidde og urolege elevar bør fa ein arbeidsplass som er verna mot forstyrrande inntrykk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd, må arbeidet individualiserast. Ein må ikkje berre ta omsyn til og respektere ulike evner og interesser hos elevane og ulike …

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Noko av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samla klasse, men ein bør forholdsvis tidleg individualisere dette arbeidet og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I tvilstilfeller må læreren observere vedkommende elev nøye og søke råd hos de foresatte og skolepsykolog før eleven blir oppmuntret til å bruke en bestemt …

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Undervisninga skal leggjast opp mest mogeleg etter evner, anlegg og føresetnader hos kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forberedende skriveundervisning Elevene er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når de begynner på skolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både …

ARBEIDSMÅTAR

Lese- og skriveopplæringa må rette seg etter kor mogne elevane er, samtidig som det er viktig at det blir lagt stor vekt på grunnleggjande kunnskap …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Men i dette arbeidet må en ikke legge for stor vekt på ulikhetene.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… hver/hvert stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle må ein leggje stor vekt på å finne spørsmål og oppgåver som er sterkt varierte, nokon må setje svært små krav til …

ARBEIDSMÅTAR

Berre tekstar som elevane kjenner munnleg, blir nytta til lesing og skriving.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette må likevel ikkje gjere fordelinga av stoffet så skeiv at viktige og sentrale delar blir forsømde.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Vidare må stoffet variere med evner, behov og interesser hos elevane, slik at det same utvalet heller ikkje vil passe i alle klassar ved ein …

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Val av emne Stoffet bør veljast og ordnast slik at dét i lange periodar, eventuelt heile skoleåret, blir bunde saman om eit sentralt motiv.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Desse øvingane og innlæringa elles må vere så varierte som mogeleg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Det er viktig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I førstninga bør læraren gje få og heller lette detaljoppgåver, og så auke mengd og vanskegrad etter kvart som lesedugleiken blir større.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

Spesielle øvingsoppgaver legges til rette for elever som har behov for det.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei skriftlege oppgåvene må rette seg etter nivået til elevane, slik at dei kan arbeide i eit tempo som høver for kvar einskild.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Av foreslåtte emner kan en legge hovedvekten på enkelte og gå lettere over andre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren må ta omsyn til dei elevane som har store vanskar med hovudmålet, men dei og kan ha nytte av å vere med.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

Alle emne i språklæra blir knytte til eit ordområde som høver for alderssteget :

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det blir såleis høve for den einskilde læraren - i samråd med elevane - til å velje stoff og undervisningsmåte i heimstadlæra.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Både valet av emne, rekkefølgja av emna og den vekt ein vil leggje på kvart emne, må rette seg etter dei lokale forholda og etter …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Men ein må vere merksam på at for ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør få eit allsidig kjennskap til litteraturen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

… set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og …

LÆRESTOFF

Lærestoffet bør byggje på omgrep som er kjende for elevane.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Ein vel ut bokene og byter dei om etter interesser og behov hos elevane.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må derfor velje lærestoff som er interessevekkjande og engasjerande.