Differensiering og elevforutsetninger

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Sterk individualisering er nødvendig, og varierte metoder må tas i bruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Er venstre hånd absolutt ledende, må eleven få lære å skrive med denne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Særlig atspredte og urolige elever bør få en arbeidsplass beskyttet mot forstyrrende inntrykk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må om nødvendig få individuell hjelp til dette.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forberedende skriveundervisning Elevene er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når de begynner på skolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Noe av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samlet klasse, men en bør forholdsvis tidlig også individualisere dette arbeidet.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

95 En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ved valg av skriftlige oppgaver bør læreren ta hensyn til de individuelle forskjeller hos elevene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det bør finnes ulike hefter som behandler de samme emner, men som stiller forskjellige krav til leseferdighet og språklige forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det er ikke minst viktig at de best utrustede får slik hjelp og utfordring at lesningen svarer til deres forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… — stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det er viktig at læreren finner fram til vel tilpasset og interessevekkende stoff på alle trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Læreren må ta hensyn til de elevene som har store vanskeligheter med sitt hovedmål, men også de kan ha utbytte av å være med.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

96 Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Men det som først og fremst må være avgjørende for både undervisningens omfang og emnevalg, er hensynet til at den skal fremme elevenes ferdighet i …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

Når lesningen skal danne grunnlag for arbeidsoppgaver, bør lærer og elev i størst mulig utstrekning i fellesskap komme fram til de spørsmål og oppgaver som

En kan ikke regne med at alle elever vil beherske dette.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Disse øvingene og innlæringen ellers må være så variert som mulig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren må under øvingen i å bruke språket utnytte elevenes særinteresser og faglige engasjement.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

Alle emner for språklære knyttes til et ordområde som høver for alderstrinnet: Alfabetet, vokal/konsonant diftongene dobbelt konsonant kort å-lyd m i slutten av ord fonemene …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selv kontrollerende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

Spesielle øvingsoppgaver legges til rette for elever som har behov for det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.