Læreplanatlas

Praktiske og utforskende arbeidsformer emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1805Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805)

For levende at indprente Indbildningskraften Landenes Omrids, deres Hoved- og Underafdelinger, de vigtigste Floders Løb, og de mærkværdigste Stæders Beliggenhed, anbefales den Methode, at Disciplene, naar Kortet over et Land er giennemgaaet, eftertegne det først i Læretimen, om endog kun med grove Træk, paa Tavlen, siden nøiere hiemme paa Papiret.

Histories. 16 NB
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

I Middelskolen bør Undervisningen bygges paa Korttegning, hvori der gives methodisk Veiledning.

Samfunnsfagi planen: Geografis. 18 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL.

Målet for undervisning! er å læra borni å bruka sansane sine, og med det øva upp deira evne til å sjå etter og gjera seg kjende med verdi ikring deim.

Samfunnsfags. 32 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et selvstendig ord: B: gutt gutten gutter guttene, lese leser, stygg …

Norsks. 57 NB · 1965

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Leik og leikesaker Ball, dukke, hjul, båt, bil, kjelke, ski, skøyter, snømann, snøhus m. m.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse)
s. 69 NB · 1957
s. 72 NB · 1940
s. 70 NB · 1954
s. 69 NB · 1965
«Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.»
Norsk
s. 58 NB · 1954
s. 60 NB · 1940
Alle 46 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)Veiledende årsplaner · 4. klassetrinns. 227 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)Veiledende årsplaner · 4. klassetrinns. 227 NB
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«I løpet av skoleåret bør en ha minst en heldagsekskursjon. »
Historiei planen: Samfunnsfags. 110 (utledet) NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

Klassevis og gruppevis bør elevene dra på ekskursjoner og studiebesøk.

Samfunnsfag
s. 181 NB · 1974
s. 181 NB · 1980

LÆREMIDDEL

Under arbeidet med stoffet i heimstadlære må elevane ofte få hjelp og oppmuntring til å gjere systematiske åtgåingar.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 175 NB · 1980

LÆREMIDDEL

Mykje av stoffet kan gjerast åskodeleg med det materialet som ein kan ta inn i skolen, men ofte må klassen ta turar for å oppleve stoffet i sin rette samanheng.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 175 NB · 1980
Alle 13 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › INDUSTRIFAG

Ekskursjon og studiebesøk bør nyttes der det faller naturlig.

Overordnet dels. 39 NB · 1983
«kursjonar o.l. i eit fag går for seg innanfor den totale tidsramma som er fastsett for faget i fag- og timefordelingsplanen.»
Overordnet dels. 45 NB
«Det er en forutsetning at ekskursjoner o.l. i et fag skjer innenfor den totale tidsrammen for faget som er fastsatt i fag- og timefordelingsplanen.»
Overordnet dels. 38 NB · 1983
Alle 11 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 1: Generell informasjon

Fantasi og leik har sin sjølvsagde plass i norskundervisninga, men likevel må ein aldri miste av syne at det kvardagsspråket elevane treng mest i arbeids-og samfunnslivet, er den smidige bruksprosaen, det klare resonnementet, bygd opp gjennom tolmodig øving, god konsentrasjon og høveleg rettleiing.

Norsks. 3 NB
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- utfalde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel

Norsks. 117 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

- leike på datamaskin, skrive og teikne

Norsks. 118 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- leike og eksperimentere med ord, lydar, rim og rytme, bruke ellingar, songleikar, mellom anna enkle samiske rim og regler, framføre dikt, songar og barneregler, gjette gå- ter og fortelje vitsar

Norsks. 117 NB
Alle 8 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler

Norsks. 45 NB
Alle 2 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

Norsks. 5 Udir · 2026
Ikke funnet i 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

Beslektet