Lærerens formidling emne

Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie, som lade sig fremsætte paa en for denne Alder tillokkende Maade.

I Foredraget haves bestandig Hensyn til visse Hovedpersoner, Epocher og Synchronismus.

Ved disse Fortællinger, som ordnes efter Tidsfølgen, lægger Læreren stedse en saadan chronologisk Tabel til Grund, som kan være passende for Omfanget af den historiske Underviisning i Begynder-Classen.

For de mindre børn bør han altid læse fore, for de ældre de vanskeligere stykker, navnlig digte.

Historie.

Disse foredrag, hvis nærmeste øiemed er at vække og nære en dyberegaaende historisk interesse, kan læreren lægge efter eget skjøn indenfor de omraader, som han har gjort til gjenstand for et speciellere studium, og hvor han derfor føler sig mest hjemme.

IV. Literaturhistorie.

I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser.

Som regel bør gjælde at eleven paa skolens nederste trin blir bekjendt med lærestoffet først gjennem mundtlig fremstilling av læreren, som maa øve sig op til at fortælle godt og livlig.

86 personligheter. Lærerens fortælling maa spille en hovedrolle. Han maa ikke føle sig for avhængig av læreboken og dens stofutvalg; vanskeligere avsnit bør her forbigaaes og utstaa til repetitionen i middelklasse IV. 1 Den nyere historie i sammenhæng til omkring 1660. Klasse 111. Fortsat læsning av den nyere tid i sammenhæng til omkring 1 830. I den utstrækning tiden tillater, …

Læreren fortæller i tilslutning til læreboken det pensum som skal gives til hjemmeforberedelse til næste gang.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Han bør difor allstødt fyrebu seg vel til sogetimane, so han kann fortel ja klårt, livfullt og fengslande.

rettledning.

3. Læreren leser stykket av og til. 4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, …

MÅL › 7. klasse.

Gjennem alle skoleårene må det læreren forteller muntlig, være grunnlaget, og læreren bør derfor alltid forberede sig godt til timene i historie, så han kan fortelle klart, livfullt og fengslende.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 60 og den tysk-franske krig.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I historie bør læreren forsøke å gjøre stoffet levende gjennom sin fortelling, og barna må få anledning til å konkretisere begrepene gjennom tegning, klipping og forming.

ARBEIDSMÅTER

Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.

ARBEIDSMÅTER

Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift.

ARBEIDSMÅTER

I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes.

ARBEIDSMÅTAR

Når læraren skriv på tavla eller i bøkene til elevane, må han prøve å bruke ei klår, kultivert skrift.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Det kan lett føre til at elevane vil etterlikne hans svar på ei oppgåve i staden for å ta oppgåva som ei utfordring til si eiga dramatiske skaparevne.

ARBEIDSMÅTER

Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift.

4. ARBEIDSMÅTER

… klart i undervisningsopplegget mellom ren kunnskapsmeddelelse på visse områder og de mer tidkrevende arbeidsmåter på andre felter. Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av fortelling og lesernes fantasi og noe til innlevelse skal en skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold enn dem elevene kjenner i dag.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av fortelling og elevenes fantasi og evne til innlevelse skal en skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold enn dem elevene kjenner i dag.