Lærerens formidling emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Derfor vil det være godt, at læreren, naar han har rettet elevernes arbeider, giver dem en af ham selv udarbeidet besvarelse af samme opgave til sammenligning; særlig naar vanskeligere emner første gang opgives til behandling, vil dette være at anbefale. | Norsk | s. 15 NB · 1903 |
Historie. I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller et sammenhængende afsnit. | Historie | s. 42 NB · 1903 | ||
| Alle 4 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller over et sammenhængende avsnit. Disse foredrag, hvis nærmeste øiemed er at vække og nære en dyperegaaende historisk interesse, kan læreren lægge efter eget skjøn indenfor de omraader som han har gjort til gjenstand for et specielt eller studium og hvor han derfor føler sig mest … | Historie | s. 94 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | Før et digt saaledes gjennemgaaes, bør læreren selv læse det op for elevene, og efterat det er gjennemgaat, | Norsk | s. 57 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget. | Historie | s. 41 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Skildringene gis helst i fri fortelling; oplesning er en nødhjelp.» | Historie | s. 40 NB |
«Læreren gir utfyllende skildringer av historiske begivenheter, tilstander og personligheter.» | Historie | s. 40 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten. Lærerens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin. Læreren må derfor alltid forberede seg godt så han kan fortelle og skildre klart, livfullt og 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket 24 pst. | Historie | |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. | Norsk | s. 59 NB · 1957 | ||
«Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.» | Historie | |||
| Alle 72 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Lærerens fortelling og levende framstilling av stoffet bør få en sentral plass blant de mange ulike arbeidsmåtene. | Samfunnsfag | s. 144 NB · 1966 |
III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. En bør la det episke element i undervisningen komme sterkt fram, særlig i barneskolen. | Samfunnsfag | s. 144 NB · 1966 | ||
| Alle 10 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 105 NB |
ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket Det er viktig at elevene får gode taleforbilder på skolen. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 99 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 114 NB |
LÆRESTOFF Det kan være en fordel å samle stoffet om en historisk person som har gjort en betydelig innsats for sin egen tid og for ettertiden. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 179 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 114 NB | ||
| Alle 15 sitater |
