Undervisning og arbeidsformer

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.✓

Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk.✓

Den øving i ordskifte som elevene får i klassesituasjonen, kan få en utvidet og mer realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframvisning med diskusjon etterpå

e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette stoffet.

Samtale (i gruppe eller klasse)

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Arbeidsformer og undervisningsformer I kurset på tre timer i 2. klasse bør undervisningen drives som vanlig klasseundervisning med samtaler mellom lærer og elev om stoffet.

Det må utarbeides lærestoff som er tilpasset ulike kategorier av elever.

SAMFUNNSFAG › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

For fere yrkeskombinasjoner i 2-årig grunnkurs madet være adgang til en viss stofflig differensiering.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

På den måten kan elever som har forutsetninger for det, få en bredere innføring i faget enn andre.

Det må imidlertid være en ufravikelig hovedregel at den stofflige differensiering ikke går lenger enn at kursets mål og kompetanse blir bevart.

Stofflig differensiering har en også tidligere hatt en god del av i norsk skole.

Det har vært allment akseptert at slik differensiering kan gå relativt langt uten at det går ut over det felles mål eller den felles kompetanse.

Innholdet i allmennfagene kan f.eks. være noe ulikt for handel og kontor og for håndverk og industri.

Forskjellige klasser leser f.eks. ulike litteraturpensa i norsk og fremmedspråk eller arbeider med ulike emner for særoppgaver

Differensieringen kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker og annet lærestoff c) ved valg av emneområder.

Det vil si at de er så omfattende at det må gjøres utvalg både for den enkelte klasse som helhet og for den enkelte elev.

I de fleste fag er det rimelig at individuelle interesser i noen grad kan imøtekommes med ulikt stoff.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig sterkt, kan det bli aktuelt å gi materiale til større fordypning i emnet, stoff av st,. ire vanskegrad og veiledning til selvstendig arbeid.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

For den resterende del av pensum vil elevene kunne bli gitt en viss frihet både ved valg av lærestoff og arbeidsmåte.

Dette kan skje ved arbeid med få eller mange faglige emner og ved liten eller stor fordypning innen de enkelte emnene.

Den må heller ikke gå lenger enn at det er mulig å foreta en felles evaluering av elevenes prestasjoner.

Det må i vanskegrad og form avpasses slik at den enkelte elev får arbeide med stoff som er forståelig og meningsfylt for dem.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

… En understreker at ekskursjoner må være godt forberedt for å gi utbytte. I samfunnsfag er det aktuelt å bruke alle de vanlige or ga nisasjonsf ormer: a individuelt arbeid b gruppearbeid c klasseundervisning i "vanlige* klasser d storklasser. …

Planen forutsetter en del gruppearbeid.

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genrestudium byttes ut med

Listen er ikke bindende når det gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av årskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver.

Da dette er en krevende arbeidsform, vil den passe best for de to siste årskurs,

I. Muntlige bruk av språket

4.1 Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt « Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver.

Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

I enkelte perioder av kurset vil kravet om stofflig differensiering veie tungt, f. eks. når elever i grunnkurs kombinert med yrkesfag bør få mer yrkespregede

Omfanget av og vanskegraden i oppgavene må avpasses etter elevenes individuelle forutsetninger.

Etter hvert som elevene får trening, økes oppgavene i omfang.

Dersom arbeidet med faget ut fra emnelisten ovenfor skal ha noen betydning, er det viktig med et stofftilfang som er bredt og variert i presentasjonsmåte

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Men det understrekes at det må legges vekt på et globalt og komparativt perspektiv.

For det 19. og 20. århundre må de ikke europeiske verdensdelers historie få en relativt bred behandling som bakgrunn for begivenhetene i vår egen tid.

Når man skildrer europeernes møte med de ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en

Både nasjonale og globale forhold skal være representert i utvalget.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det globale aspekt må tilgodesees roer ved den synsvinkel en anlegger enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.

men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over

FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse.

På begge klassetrinn skal elevene arbeide selvstendig med fordypningsemner valgt innenfor eller utenfor fagplanens emneliste.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

I praksis vil dette gå føre seg på det viset at desse elevane arbeider sjølvstendig, individuelt eller i grupper, medan læraren underviser dei andre elevane på vanleg måte.

Dramatisering