Undervisning og arbeidsformer

I mange fag vil elevene måtte arbeide med ulikt stoff - både med hensyn til mengde, innhold og framstillingsform.

Ved nivådifferensiering vil en til dels måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad og bredde innen samme klasse eller gruppe.

En kan danne seminargrupper (mindre enn en vanlig klasse) hvor elevene en del av tiden arbeider selvstendig, på felles eller individuelle emner - eller en

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

Ettersom elevenes faglige nivå vil variere meget, vil det være nødvendig a tilby ulike grader av fordypning i faget.

gymnaset vil det bli større behov enn tidligere for stofflig differensiering.

I de forskjellige fag bør det være høve til innen visse grenser å velge blant de emner som er tatt med i fagplanen.

fremmedspråk og norsk kan det i noen grad trekkes inn stoff fra ulike emneområder.

I de ulike allmennfag kan stofflig differensiering gjennomføres f. eks. ved en ordning med kjernestoff og tilvalgsstoff.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig svakt, kan det bli nødvendig med redusert eller enklere faglig Innhold og støtteundervisning.

Fagenes mål vil som regel være så vide at de kan oppfylles med ulikt stofflig innhold.

Innen de enkelte fag vil det derfor måtte legges til rette varierte tilbud av lærestoff

Nivådifferensieringen innenfor en klasse med stor evnespredning må derfor ofte skje gjennom valg av individuelle arbeidsgrupper og ved å gi de dyktigste elevene tilleggsstoff

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

I denne perioden kan det være en idé å bruke f.eks. en time hver fjortende dag til å diskutere økonomiske spørsmål som har vært oppe til debatt i vedkommende periode.

På skolen kan en så samtale om stoffet med åpne lærebøker:

Møteledelse, diskusjon

Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg)

I slike høve kan gruppen eventuelt drøfte med skolens administrasjon hvilke alternativer som bør prioriteres

Fagplanen må gi et rimelig tilbud til alle elevene i årskullet med den spredning i evner, interesser og anlegg som en må vente å finne

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.

b: Mer inngående behandling av enkelte emner ut fra interesser og forutsetninger i klassen

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

Faget vil måtte inneholde en del stoff som er felles for alle elevene i klassen eller gruppen.

Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov.

De forskjellige gruppene eller klassene arbeider altså etter samme fagplan, mot samme mål og mot felles evaluering, men med et undervisningsstoff som helt eller delvis

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstoffet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har

ARBEIDSMÅTER

… må etter errjieplanen onfatte mange ulike typer opppaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til sterre, saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for

Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver.

Av hensyn til felles evaluering er det imidlertid nødvendig at de ulike kurs eller nivå har en slags felles kjerne av "stoff av allmenn karakter

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

Årstrinnet er helt konsentrert om allmennfag, og de hensyn en i 1. og 2. år har måttet ta til behovet for stofflig differensiering i forbindelse

Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt.

B. Litterære hovedpunkter.

- 2* - oppgavetyper under b kan klassen eller enkeltelever ta cpp til bearbeiding i årskurset, utsette til senere årskurs eller helt sløyfe.

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Innenfor samme fagområde vil en også måtte ta i bruk ulike differensieringsformer i en mye videre betydning enn i vårt nåværende videregående skoleverk.

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet

Kår elevene forstår begrepene, tnå viktige globale forhold også belyses.

Velger man emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt.

SAMFUNNSFAG › GENERELL INFORMASJON › 3. klasse

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

Enkelte emner i samfunnsfag vil kunne utdype litteraturlesningen og gi elevene bedre innsikt i og større forståelse av de problemer litteraturen behandler.

HJELPEMIDLER

Hver elev bør føre arbeidsbok med løsninger og resultater av arbeidsoppgåvene, referat fra foredrag, samtaler og ekskursjoner og notater om stoff som ikke er å finne i lærebøkene.

På samme måte vil det være naturlig at en i norsktimene arbeider med litteratur som tar opp religiøse, etiske eller moralske problemer samtidig som disse

Klassen kan også arrangere ”spørretimer”, hvor en gruppe har forberedt seg på å spørre og en annen på å svare.

Arbeidet med å løse oppgaver individuelt og i grupper vil bli av vesentlig betydning i alle tre disipliner og legge beslag på en stor del

I. Muntlige bruk av språket

.3 JB T 3 :enre** eller forfatterstudi um Eller «♦) Tem«- Utvalget av litteratur må vare så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Ved prosjektarbeid behandler en klasse, gruppe eller enkelte elever et større emne etter en fast framdriftplan.

I det hele vil det være viktig at en tenker bevisst omkring dette med å få i stand arbeidsoppgaver og prosjekter som både kan gi

visse forsøk som er gjennomført, kan en finne eksempler på prosjekter der elever og lærere sammen har løst til dels kompliserte oppgaver for industriforetak.

I løpet av skoleåret bør en ha minst en heldagsekskursjon.