Undervisning og arbeidsformer

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er viktip å finne undervisningsstoff son. interesseiressig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er vesentlig at opplæringen og opplegget i norskfaget tar utgangspunkt i situasjonen i klassen når det. gjelder faglig nivå og progresjon.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Innenfor de enkelte fag må oppievelsesstoff som begeistrer og beveger skaffes rom ved siden av nyttig lærestoff som tjener til å. utvikle gode og rasjonelle arbeidsvaner.

I all undervisning er skolen nødt til å foreta ikke bare et utvalg av stoff, men også et utvalg av arbeidsmåte og andre virkemidler.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Enkelte oppgaver bør ta sikte på å engasjere en klasse eller en gruppe elever som har felles interesse på det felt oppgaven gjelder.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Lærestoff som Appellerer til elevenes fundamentale trang til å soke mening, må ikke skyves til side og helt fortrenges av ønsket om å gi elevene maksimal dyktighet i redskaps- og kommunikasjonsfag.

Det selvstendige arbeidet må begynne med små oppgaver som kan gjøres unna på kort tid.

ARBEIDSMÅTER

Den planleggingen som gjennomføres for det enkelte årskurs må omfatte de forskjellige arbeidsmåter som tenkes benyttet, hva slags lærestoff og hjelpemidler som kan brukes, hvordan undervisningen kan deles i perioder, prøver etc.

B. Litterære hovedpunkter.

Oppgavene under a skal alle elever ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, 3,2.2 Emneliste for 2.

Den enkelte elevs språklige ferdighet og hans kunnskap om litteratur søkes utviklet og oppøvd gjennom et variert utvalg av øvelser og virksomheter.

B. Litterære hovedpunkter.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

- Det inneholder et grunnleggende kunnskapsstoff som det er naturlig å bygge videre på, f.eks. i sosialøkonomi, næringslære og internasjonal politikk.

og hver disiplin må i mange sammenhenger trekke inn materiale og synsmåter fra de to andre

Innholdet i allmenne fag kan i betydelig grad orienteres mot studieretningens yrkesopplæring

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her vil også kunne trekkes inn i kurset.

ARBEIDSMÅTER

… til å bidra aktivt ced foredrag» orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte férrrer som foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering , gjennoraråinp av stoff og cpppsver, samtale oir ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsurjrering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne til samarbeid op gi dem øving i A …

Klassen kan også arrangere ”spørretimer”, hvor en gruppe har forberedt seg på å spørre og en annen på å svare.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegget.

Klasseundervisning basert på lekser til hver time har den fordel at læreren på en effektiv måte kan dirigere arbeidet, og man kan få fruktbare drøftinger

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Denne arbeidsformen gir elevene trening i å opptre, å delta i debatt og å vurdere andres synspunkter, noe som kan ha stor betydning både i

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren bør sørge for å ta opp dette program regelmessig, og det bør spilles av for elevene og gi grunnlag for kommentar og diskusjoner når spesielt viktig stoff har vært behandlet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet vil måtte omfatte aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring.

Orientering fra læreren om oppgaver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner, eksaminasjon.

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Det er også vesentlig at elevene får gjere disse erfaringer i en sosial sammenheng som muliggjør et samarbeid og en dialog, der observasjoner kan korrigeres, der tanker og begrep kan formuleres, der sannhetskravet kan skjerpes og der forståelse for personlig redelighet kan vokse fram.

Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller enkeltvis med dette eller områder av dette.

Arbeidsmetoden under langleksen kan være av forskjellig art: lærerforedrag, klasseundervisning, elevforedrag eller gruppearbeid.

Lærestoffet må med andre ord i større grad enn tidligere komme inn som differensieringsmiddel

Stofflig differensiering vil det likevel være behov for i ulik grad i de enkelte fag for å imøtekomme elevenes spesielle faglige interesser.

Dette utvidede faglige innhold vil medføre at ulike elevgrupperinger i sitt arbeid vil komme til å være opptatt av oppgaver som i sitt innhold til

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstid ved f. eks. at enkelte elever gis fri en del av tiden for å arbeide videre på det lærestoff en behandler i klassen, eller at de stilles friere i emnevalg.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER

Lærestoffet Det lærestoffet som tilbys elevene i gymnaset vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte studium er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet skal kunne tilegnes på ulike måter og fordi mulighetene for å velge alternativt lærestoff innen et fag er større enn før.

Med utgangspunkt i visse allmennfag kan elevene også engasjere seg i ulike typer av lokale utredningsprosjekter.

Elevene rådfører seg med læreren under planlegging og gjennomføring av prosjektet.

Studiet av periode, tema, genre eller forfatterskap i tredje årskurs vil med fordel kunne legges opp som prosjekt.

de prosjekter en her har antydet, må komme i stand som en følge av bevisst planlegging, og at de i den utstrekning det er mulig

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Av stor verdi vil det også være om skolens elever kan engasjeres i prosjekter til fordel for bygda eller byen, hva enten det gjelder pedagogiske, sosiale, praktiske eller kulturelle tiltak.

I den brede og allsidige utdannelse gymnaset skal gi, vil oppgaver eller prosjekter av den allsidige art være viktige ledd i realiseringen av vesentlige sider

EMNEPLAN

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

Følgende emner behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold, men også i global sammenheng på de punkter hvor det er naturlig:

men framstillingen må vokse sterkt i bredde fram mot vår egen tid, og den må være global.

EMNEPLAN

Denne valfridomen bør kunne nyttast til å stimulere elevane til sjølve å orientere seg i stoffet og å vere med og leggje ein plan for litteraturlesinga.

Lærerforedrag er utvilsomt den mest tidssparende undervisningsform når man skal presentere et emne i oversiktsform, knytte en tråd mellom to emneområder

Til gruppearbeid og individuelle oppgaver gjelder det ofte å finne fram til bestemte opplysninger uten at man skal kunne resten av stoffet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

4.3 Koordinering med andre fag Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur tilvalgsfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

EMNEPLAN

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

oppgaver som krever integrering av kunnskaper fra flere fagområder