Undervisning og arbeidsformer

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til dette kjem òg dei røynsler som den einskilde læraren kan ha gjort om sine eigne evner til å gjera ymse slag stoff levande, så det vekkjer interessa mellom elevane.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til vanleg repeterer ein berre dei luter av pensum som vert rekna for å vera sers vanskelege.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser og ynske dei har, og den aktualiteten som t. d. einskilde skodespel kan få ved framsyningar på skuleteatret, gjennom radio o. l.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Den måten læraren nyttar til å gå gjennom diktverket, kan skifta mykje frå verk til verk, og læraren må ta omsyn til kor mogne elevane er, og kva han sjølv maktar.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Serleg viktige avsnitt bør repeterast i siste klassen.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Det er vel uråd både for lærarar og elevar å meistra så vidt mange og ulike emne på ein fullnøyande måte, og for at ikkje det heile skal gli ut, bør norsklærarane der det høver, søkja samarbeid med andre faglærarar (i historie og samfunnslære, geografi o. fl.) både når det gjeld å velja oppgåver og å døma svara.

NORSK › Klasse II

Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som er vanskelegare (Wergeland-Welhaventida) til 4. eller 5. klassen.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I samfunnslære bør likevel aktivitetsundervisning med drøfting og aktualisering bli den vanlege framgangsmåten.

IV. Gamalnorsk.

Ved samtalar og arbeidsoppgåver kan ein utvida stoffet og trengja djupare inn i det.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I den samanhengen vil ein minne om at føresetnaden for ei nøktern drøfting er faktisk kunnskap om emnet.

Arbeidsmåten i realskolen kan f. eks. være vanlig eksaminasjon, samtale om leksestoffet og de spørsmål som reiser seg i den sammenhengen, eller aktuelle spørsmål som har tilknytning til historie og samfunnslære.

Arbeidsplan.

Det vil alltid vere dei som ikkje er med i drøftingane og sjeldan eller aldri spør om noko.

Arbeidsplan.

Ein vil òg peike på at det er ikkje nok berre å drøfte stoffet, spørje eller svare elevane.

Arbeidsplan.

føresetnaden for ei nøktern drøfting er faktisk kunnskap om emnet.

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som »lekse«, men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.

NORSK › Klasse I

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har ikkje krav på å få serpensumet gjennomgått.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Arbeidsmåte Ein kan likevel ikke vere bunden til det eine eller det andre slag oppgåver på kvart steg. Ein må velje ut det som høver best i samråd med elevane. Det er viktig at elevane har ei kjensle av å produsere etter eige initiativ.

Arbeidsplan.

Til serarbeid kan ein i klasse III og IV nytte om lag 10 timar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Helst bør kvar elev prøve seg med i alle fall eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære I.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Alle elevar skal gjera minst eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære II.

Pensum.

Plankomitéen, innst. II, s. 55, har peika på at lokalhistoriske emne høver framifrå til serarbeid. Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal …

Pensum.

Ein bør leggje vinn på å avgrense og konkretisere oppgåva, og syte for at kvar elev får prøve seg med i alle fall eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære I og minst eitt i samband med historie og samfunnslære II.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Av og til vert det gjevi tilleggsspørsmål i eit språkleg, litterært eller historisk emne.

Han bør også holde seg i god kontakt med undervisningen i orienteringsfagene og f. eks. samarbeide med historielæreren ved gjennomgåing av litteraturhistoriens forskjellige perioder, eller med geografilæreren ved utarbeiding av arbeidsoppgaver, utforming av stilemner og emner for elevforedrag.

Et samarbeid ved de enkelte skoler mellom lærerne i f. eks. norsk, geografi og samfunnsregning kan gi et variert utvalg av emner til arbeidsoppgaver, særlig i avgangsklassen.

Arbeidsplan.

Når det gjeld sogelitteraturen, er det naturleg å samarbeide med norsklæraren om oppgåver.

Pensum.

Eit slikt samarbeid mellom lærarane skulle dessutan vere ei trygd mot ei for sterk utnytting av arbeidskrafta til elevane.

Pensum.

Eit samarbeid mellom lærarane ved kvar skole i norsk, geografi, kristendomskunnskap, framandspråk, serleg i engelsk på engelsklina, og i andre fag kan gje eit skiftande utval av emne til serarbeid som kunne kome inn under faget historie og samfunnslære.

Arbeidsplan.

Ein kan samarbeide med kollegaer om oppgåver frå åndsliv, teknikk og samfunnsliv i det 19. og 20. hundreåret.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.

Arbeidsplan.

… mengd med konkrete oppgåver. Heile kommunestyringa kan ein ta induktivt med seroppgåver. Døme: Oversyn over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t. d. på grunnlag av budsjett og møte-protokollar. Alt dette kan høve som gruppearbeid.

Det kan være gruppearbeid eller enkeltarbeider lagt fram som kort foredrag, skriftlig arbeid osv.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Det må vere ei hovudsak for læraren å finne fram til oppgåver og arbeidsformer, individuelt arbeid og gruppearbeid som høver for alderssteg og føresetnader til kvar einskild elev og kan hjelpe til å konkretisere stoffet og gjere omgrepa klåre.

Arbeidsplan.

Det må vere ei hovudsak for læraren å finne fram til oppgåver og arbeidsformer, individuelt arbeid og gruppearbeid, som høver for alderssteg og føresetnader til kvar einskild elev og kan hjelpe til å konkretisere stoffet og gjere omgrepa klåre.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det stoffet som er dramatisk eller kan dramatiserast, bør òg utnyttast på denne måten.

IV. Gamalnorsk.

er dramatisk eller kan dramatiserast, bør òg utnyttast på denne måten.

Det kan være spørsmålskonkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller dramatisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og utvikle elevenes språklige evne.

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av samfunnslæren og sosialøkonomien i samband med historien eller aktuelle hendinger.