Undervisning og arbeidsformer emne

At læsestoffet er tilegnet, maa stadig kontroleres ved eksamination og samtale, hvorunder samtidig stoffet nærmere behandles og utdypes.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av …

Klasse II

Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner og klassediskusjoner, gi referater.

Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele.

De aktiviserende arbeidsmåter som er nevnt i læreplanen (elevforedrag, gruppeog klassediskusjon), anvendes så ofte det faller naturlig.

EMNEPLAN

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseførebuing: Frigjering gjennom leik, song, rørsle, forming, skaping og samtale om opplevingar frå barna si eiga verd - heime, ute og på skolen.

LÆRESTOFF

Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og i verda elles.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei.

4. ARBEIDSMÅTER

Man bør ha i tankene lokale arrangementer ved skolen, som f.eks. temauker, internasjonale uker eller prosjekter, slik at disse faller naturlig inn i geografiundervisningen.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege …

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoff utval.

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og samhandlinger.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Utforskaren

- utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

V Med mer utstrakt bruk av teamundervisning og prosjektarbeid blir lærerne partnere dg arbeidsledere.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster