Tyskland sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. Tyskland og Italien under de sachsiske og frankiske keisere. | Historie | 1903 s. 46 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. Tyskland og Italien: Hohenstauferne og deres kamp med pavedømmet | Historie | 1903 s. 46 NB | ||
Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. 53 Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og … | Historie | 1903 s. 53 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | Julirevolutionens følger i Belgien, Polen, Tyskland, Italien, Schweiz. | Historie | s. 99 NB |
6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid). Februarrevolutionens virkninger i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet). Opstandene i det østerrikske monarki og kampen i Italien. Reaktionens seier. Den 2den franske republik. Nationalverkstedene. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrikes overvegt i Europa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I av Preussen og krigen med Danmark 1864 og med Østerrike 1866. Det nordtyske forbund. I England vekslende ministerier. Kampen i Kina og i Ostindien. … | Historie | s. 100 NB | ||
7. Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitik. Trekeisermøtet. Tripelalliansen. | Historie | s. 101 NB | ||
| Alle 4 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. 15 2 0). Calvin 1 (stutt). 3. Trettiårsufreden (slutt 164 8) (stutt): Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tysk-romerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og kongen i Frankrike. Tyskland meir kløyvt, utarma. | Historiei planen: Soge | |
III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. … Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: … | Historie | 1957 s. 88 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.. | Historiei planen: Soge | |||
| Alle 18 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Topografisk oversikt over Europa Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. Atlanterhavskysten. Fjellområdene i Mellom-Europa. Industriområder i Europa. Ved Middelhavet. Store vannveier i Europa (Volga, Rhinen, Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. … | Samfunnsfag | s. 182 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. … | Historiei planen: Samfunnsfag | 1980 s. 184 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar. Atlanterhavskysten. Fjellområda i Mellom-Europa Industriområde i Europa. Ved Middelhavet. Store vassvegar i Europa. (Volga, Rhinen, Donau.) Lågland i nord og aust. I byane: Samferdsel. Handel. Transport. Hovudstaden. Institusjonar. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske granneland: Ein rundtur … | Samfunnsfag | 1980 s. 182 NB |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 6 av 19 omtaler.
- «sin Fange med til Tyskland» 1874 s. 67
- «Karl maatte ilsomt flygte til Tyskland (1457).» 1874 s. 80
- «Tyskerne» 1874 s. 79
- «drog hjem over Ungarn og Tyskland» 1877 s. 33
- «i Tyskland under det store Interregnum» 1877 s. 59
- «og Tyskerne seirede.» 1877 s. 67
Vis omtaler
Viser 6 av 38 omtaler.
- «Da arl den store kjæmpede mod de hedenske sachser i Tyskland» 1884 s. 7
- «Tysklandd Men» 1884 s. 7
- «Da arl den store kjæmpede mod de hedenske sachser i Tyskland, fik disse hjælp fra Danmark.» 1884 s. 7
- «Tyskland» 1888 s. 7
- «Efter sin hjemkomst til Tyskland blev Ansgar af paven ud-» 1888 s. 12
- «Harald Blaatand kom siden i krig med keiser Otto den 2den, som vilde tvinge Danmark og Vendland under Tyskland» 1888 s. 20
Vis omtaler
Viser 6 av 8 omtaler.
- «drog ud paa vikingetog til Tyskland, England og Frankrige» 1888 s. 25
- «18 aar gammel gjorde Olav sig reisefærdig fra Gardarike og drog ud paa vikingetog til Tyskland, England og Frankrige for at vinde ære og gods.» 1888 s. 25
- «Tyskland» 1888 s. 46
- «Paven vilde have ham til keiser i Tyskland,» 1891 s. 45
- «i den tredie tog han del i tretiaarskrigen i Tyskland.» 1891 s. 60
- «I 6 aar drog nu Schumacher omkring i Tyskland, Italien, Frankrige og England» 1891 s. 62
Vis omtaler
Viser 5 av 28 omtaler.
- «og i Tyskland brende dei Køln og Bonn» 1890 s. 18
- «Harald Gormsson laag i ufred med Tyskland.» 1890 s. 38 · 1906 s. 35
- «og Tyskland til Danmark, og derfraa siglde han paa eitt skip til Norig.» 1890 s. 87
- «i Tyskland brende dei Køln og Bonn» 1906 s. 20
- «Harald Gormsson laag i ufred med Tyskland. Den tyske kongen Otto den fyrste hadde vorte romersk kjeisar i 962» 1906 s. 35
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 20 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 20 omtaler.
- «Romerne kaldte Tyskland for Germinien, Frankrig for Gållien og England for Britinnien.» s. 17
- «Germanerne var i oldtiden et barbarisk folk. De levede mest af kvægavl og jagt og drev kun lidet agerbrug.» s. 30
- «Karls store rige blev ikke af lang varighed. I 843 blev det delt i tre: Italien, Frankrig og Tysklandi» s. 31
Vis omtaler
Viser 6 av 12 omtaler.
- «Nokre för til Tyskland» 1896 s. 57
- «Sidan drog Gustav Adolf til Tyskland med ein svensk her og hjelpte protestantarne.» 1896 s. 59
- «for til Tyskland» 1896 s. 59
- «Sigurd tok landvegen gjenom Ungarn og Tyskland til Danmark.» 1900 s. 35
- «Tyskland» 1900 s. 50
- «Nokre for til Tyskland» 1900 s. 58
Vis omtaler
- «Tyskland» s. 15
Vis omtaler
- «Det var at forudse, at det før eller senere maatte komme til en ny krig med Tyskland.» s. 46
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 16 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 16 omtaler.
- «Fra Tyskland trængte germanske stammer nordover til Danmark, til sjøerne i Mellemsverige og til det sydlige Norge.» 1900 s. 1
- «I Tyskland staar enduu mange af de prægtige «gildehuse».» 1900 s. 32
- «gjøre ham til keiser i det herreløse x ) Tyskland,» 1900 s. 43
- «I Tyskland staar endnu mange af de prægtige «gildehuse».» 1902 s. 32
- «det herreløse 2 ) Tyskland» 1902 s. 42
- «Tyskland» 1902 s. 42
Vis omtaler
Viser 4 av 17 omtaler.
- «Tyskland» 1904 s. 36 · 1910 s. 57
- «og reid landvegen gjenom Ungarland og Tyskland til Danmark; den danske kongen gav honom eit skip, og med det for han til Norig.» 1904 s. 36
- «Tyskland» 1904 s. 50 · 1910 s. 76
- «Tyskland» 1910 s. 81
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
- «allerede kong Sverre klaget over at tyskerne førte smør og fisk ut av landet, men istedenfor indførte vin,» s. 69
- «den store vækkelse i land som Tyskland og England, og som gjorde en hel omveltning i den katolske kirke.» s. 114
- «Alt længe hadde den store svenskekonge rettet sine øine mot Tyskland,» s. 142
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «Med resten av hæren red Sigurd veien gjennem Ungarn og Tyskland til Danmark.» s. 49
- «Bare til byene kom det nogen predikanter fra Tyskland og Danmark. De virket mest i Bergen.» s. 74
- «korn og mel fra Skottland, øl og vin fra Tyskland, klæderuller fra Holland og England, og krydderier helt fra Østerland.» s. 79
Beslektet
Steder
Vis alle (72)
- Brandenburg
- Bremen
- Danevirke
- Ditmarsken
- Dresden
- Europa
- Femern
- Flensburg
- Fredericia
- Friedrichstadt
- Germania
- Gottorp (slott)
- Halle
- Hamburg
- Hannover
- Helgoland
- Hemmingstedt
- Hessen
- Hessen-Kassel
- Holstein
- Jom (by i Pommern)
- Jom (øya ved Jomsborg)
- Jylland
- Kiel
- Lauenburg (hertugdømme)
- Lauenburg (tysk hertugdømme)
- Lech
- Leipzig
- Lusafjorden (Jylland)
- Lübeck
- Lützen
- Magdeburg
- Mainz
- Mecklenburg
- Munchen
- Nassau
- Nord-Tyskland
- Oldenburg
- Oldenburg (grevskap)
- Pfals
- Pfalz-Zweibrücken
- Pommern
- Randers
- Rhinen
- Rhinland
- Rügen
- Sachsen
- Sachsen-Koburg
- Slien
- Stralsund
- Tønningen (festning)
- Venden (område i Nordtyskland)
- Verden (territorium ved Bremen)
- Vesttyskland (region ved Rhinen)
- Vorpommern
- Weimar
- Wismar
- Wittenberg
- Wollin (by i Pommern)
- Wollin (øy i Forpommern)
- Wollin (øy ved Pommern)
- Worms
- Østerfriesland
- Aachen