Ferdigheter og arbeidsmåter

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få hjelp til å velje kva dei vil sjå, høyre og lese, og få høve til å snakke med vaksne om det dei har sett, høyrt og lese.

Å STUDERE SAMFUNNET

Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Utforme problemstillinger, samle inn, undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og løsninger og treffe valg.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med. Det er sentralt i emnet å gje kunnskap om kart og lære elevane å bruke kart av ulike slag.

LITTERATUR

De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Andre muntlige genrer: Elevene bør få arbeide med ulike formelle muntlige aktiviteter som intervju, referat, møteledelse, diskusjon og foredrag.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

Elevene lærer også, og fram mot språk med å ta del i varierte språksituasjoner — muntlige og skriftlige, formelle og uformelle.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

I praktisk undervisning kan en kombinere stoff fra flere hovedemner, og en kan integrere stoff fra andre fag.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

LITTERATUR

… for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger (lokalt, nasjonalt, nordisk og globalt) — møte drama som kunstform, opplevelsesområde og uttrykksmiddel — utvikle språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som …

LITTERATUR

Dei må sjølv eksperimentere med form og uttrykksmiddel.

Mål

Undervisninga i norsk skal utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Andre muntlige genrer: Elevene bør få arbeide med ulike formelle muntlige aktiviteter som intervju, referat, møteledelse, diskusjon og foredrag.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Samtale, fortelje, spørje seg fram, svare for seg, fabulere, greie ut om saklege tilhøve.

Mål

Elevane må få arbeide med stoffet på ulike måtar, til dømes ved å bruke arbeidsbøker og medium, og gjennom foredrag og dramatisering.

ULIKE TEKSTER

Samfunnet trenger aktive og bevisste medlemmer som har innsikt i og forståelse for mellommenneskelige forhold i ulike sammenhenger.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av fortelling og lesernes fantasi og noe til innlevelse skal en skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold enn dem elevene kjenner i dag.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: her-og-nåsituasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, limer og opplevelse, bilder, musikk. Taletekster, eventyrdialoger, vitsing, framføring, dramatisering. En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning. Store rolleskift, stor forskjell stor (se ellers språkføring).

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Arbeidet med mediene må være knyttet til elevenes erfaringsverden, der de får prøve ut kunnskap i den gjensidige dramatisering og skapende virksomhet.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

LITTERATUR

Elevane må få snakke om, lese høgt for kvarandre, dramatisere, syngje og på andre måtar framføre det dei har lese - både innanfor og utanfor klasserommet.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få arbeide med stoff på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og noterer, og gjennom foredrag og dramatisering.

MEDIER OG EDB

De må etter hvert få oppleve å være aktive sendere og utvelgende og kritiske mottakere.

LITTERATUR

Elevene må samtidig møte mange genrer fra triviallitteraturen i litteraturundervisningen for å få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

Å STUDERE SAMFUNNET

Prosessane må gjere sitt til at elevane utviklar ei vurderande haldning til samfunnsspørsmål og gjere dei handledyktige andsynes problem og utfordringar.

Mål

Dei må få øving å vurdere kritisk samfunnsforhold som dei er opptekne av, og som verkar inn på livssituasjonen deira.

Mål

Elevane skal mellom anna undersøkje, sjølv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, vere kreative og uttrykkje seg nyansert.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å lære om seg selv: Ansvar for egen utvikling og læring. Kritisk vurdering. Ulikhet – likeverd. Likestilling mellom kjønnene.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnene i fagplanen er bygd opp etter en rekkefølge som begynner med individplass og levesett videre til det lokale, nasjonale og globale planet.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje elevane kjennskap til eit utval av land i Europa og i andre verdsdelar.

VERDA UTANFOR EUROPA

Emnet skal gje elevane kunnskapar om verda utanfor Europa, om dei ulike verdsdelane og eit utval av land og regionar.

Avklaring av omgrep, definering og vurdering av problem, problemløysing: Forme ut problemstillingar, øving i å undersøkje, analysere, tolke, forstå og forklare, sjå etter heilskapar og

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse).

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesitua- sjoner.

LITTERATUR

Lese, lytte, framføre: Elevene må få ulike klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

På alle klassetrinn må en dra norsklitterære naturlig inn i forskjellige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.

LITTERATUR

Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det.

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

SPRÅKLÆRE

Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men den meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren er språkkonsulent.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

Elevene har norsklaget et spesielt ansvar for å ta vare på helhetstenkningen og for å gi språklig veiledning gjennom hele skoletiden.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

En må peke på framskrifts muligheter og utfordringer og foreslå hvilke elevenes interesse og medansvar for utviklingen av framtidssamfunnet.

LITTERATUR

… språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte