Ferdigheter og arbeidsmåter

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høre, se, kjenne, tale og bruke språket aktivt, får elevene nye erfaringer og lærer nye begreper.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Lek, sang, bevegelse. Se på bilder, tegne selv, lytte til, framføre med.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Stavrimøving (med spesiell vekt på lyttetrening), motorisk trening, begrepstrening.

SPRÅKLÆRE

Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og toleranse for den måten andre snakker på.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Arbeidet med lærestoffet må gi rom for å drøfte spørsmål, verdivurdere, sammenholde og begrunne valg.

MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 1.-3. klasse

Verktøy og apparater: Bruke enkelt håndverktøy eller andre enkle innretninger, diskutere virkemåte.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 1.-3. klasse

Vindu mot verden: Samtale om land og forhold elevene kjenner, blant annet fra massemediene og reiser. Bilder, glimt og kart. Eventuelt kontakt med personer i lokalmiljøet fra andre land om forskjeller og likheter mellom hjem, sed og skikk, mat fra andre land.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skole- og klasseavis o.a. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

LITTERATUR

Lage tekstar sjølv: Litteraturarbeidet må i hovudsak gå ut på å lese litteratur, men elevane må og skrive tekstar sjølv.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

– referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensregler, spilleregler, bruksanvis- ning, annonse. Tekster knyttet til det nære og personlige (men 1.–3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Fremmedord, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Muntlig – publikum. Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – …

Mål

I tverrfagleg arbeid og prosjektarbeid er det ofte stofftilfang frå orienteringsfaget.

Mål

den generelle delen.) Det er naturleg å sjå skoledagen under eitt og la elevane arbeide over ei viss tid med stoffområde, emne eller prosjekt.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene her legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

den generelle delen.) Det er naturlig å se skoledagen under ett og la elevene arbeide over en viss tid med stoffområder, emner eller prosjekter.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høre, se, kjenne, tale og bruke språket aktivt, får elevene nye erfaringer og lærer nye begreper.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Samtale, fortelje, spørje seg fram, svare for seg, fabulere, greie ut om saklege tilhøve.

Å STUDERE SAMFUNNET

Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Utforme problemstillinger, samle inn, undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og løsninger og treffe valg.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Prosjekter: Få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger, planlegge og gjennomføre prosjekter. Samarbeide, presentere og vurdere arbeidsmåten.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

ULIKE TEKSTER › Mål

- å gi elevene allsidig kunnskap om seg selv, om hjem og nærmiljø, historie og samfunnsliv, naturgrunnlag og geografi

ULIKE TEKSTER

En viktig forutsetning for dette er at elevene får kunnskap om seg selv, hjemmet, nærmiljø og samfunnsforhold før og nå og om kulturen og hvordan den blir formet.

Mål

Samarbeid, innleving og evne til å vurdere seg sjølv er viktig i orienteringsfaget.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Enkeltmennesket, kulturell sammenheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhørighet. Å være ung i ungdoms- miljø og ungdomskulturer.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Framtidens muligheter og utfordringer: Utdanning og yrke, arbeidssituasjoner og fritid. Å bli voksen. Ansvar for eget og andres liv.

LITTERATUR

Dessuten må elevene få lese om minoritets- og innvandrerkulturer – bakgrunn og livsvilkår nå – for å kunne leve seg inn i situasjonen til nye folkegrupper her i landet.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Det må vere eit mål å bruke medium og dataprogram på ein slik måte at elevane utviklar haldningar som lærer dei å velje blant tilboda.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatise- ring, utstillinger, modeller o.a.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Arbeide med og gjere greie for resultat og opplevingar: Fortelje, dramatisere, teikne. Lage enkel grafisk framstelling, plansjar, modellar og andre produkt. Lage utstillingar på skolen.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få arbeide med stoff på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og noterer, og gjennom foredrag og dramatisering.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Elevene skal ikke bare lære å være kritiske forbrukere, men også få opplæring i aktiv bruk av massemediene.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må tidleg venje seg til å framføre det dei sjølv og andre har laga, til dømes ved song, opplesing og dramatisering.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Fortelle, dramatisere, tegne. Lage enkel grafisk framstilling, plansjer, modeller og andre produkter. Lage utstillinger på skolen.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

I tillegg til tale og skrift skal de lære å uttrykke seg gjennom drama og bilder og å formidle informasjon, tanker og følelser.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få arbeide med stoff på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og noterer, og gjennom foredrag og dramatisering.

KROPP OG HELSE

Samlivsære er sentralt i dette emnet, men henger sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom mennesker.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving.

SKRIFTFORMING

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

LITTERATUR

Elevene må samtidig møte mange genrer fra triviallitteraturen i litteraturundervisningen for å få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Sjangrar: Forteljing, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, leik med ord og uttrykk, småtankar i småtekst, meiningsytringar, meldingar, bilettekst, tekst og bilete.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser.

ULIKE TEKSTER

Derfor må elevene arbeide med samfunnsfaglige og naturfaglige emner, slik at de får allsidige opplevelser og erfaringer og blir oppmuntret til aktivitet og medansvar for samfunnsutviklingen, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Å STUDERE SAMFUNNET

Arbeidsmåtane og prosessane må stimulere elevane til engasjement og eigenaktivitet Dei må sikte mot å utvikle tenkje- og arbeidsvanar som gjer at elevane lærer å lære, slik at dei på eiga hand kan søkje etter ny kunnskap.

Å STUDERE SAMFUNNET

Det må blant annet legges vekt på å lære elevene å bruke kart, historiske kilder og teoretiske modeller.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Inn skolingsperioden skal i tillegg til å stimulere og motivere elevene for leseprosessen også forberede dem på leseopplæringen.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.