Ferdigheter og arbeidsmåter

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

I orienteringsfaget er metodane for å skaffe fram, registrere, arbeide med og presentere informasjon meir enn arbeidsmåtar.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Elevane skal lære å finne fram på kart og få ei breiare orientering om folk og levevis i ulike delar av verda.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… annleis enn tale. 4.-6. klasse som i 1.-3. klasse, dessutan: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordtilfang, ordval, ordvariasjon, ordlaging, ordklassar, ordbøying (substantiv, verb). Stadnamn, personnamn. Rettskriving av ord, ordliste. Setning og teiknsetjing. Flytting av ledd i setninga. Tekst og tekstelement: Kjennskap til og arbeid med hovudmønsteret i dei mest brukte sjangrane. Verkemiddel: oppatt-taking, kontrast, samanlikning. Variasjon av …

Mål

Etter kvart som medie- og datautstyr kjem inn i skolen, kan elevane nytte dette som hjelpemiddel i skapande aktivitetar. Det kan og nyttast når elevane formar ut, lagrar og hentar fram informasjon.

Mål

- å gje elevane allsidig kunnskap om seg sjølv, om heim og nærmiljø, historie og samfunnsliv, naturgrunnlag og geografi å lære elevane om samanhengar mellom natur, samfunn og kultur og lære dei å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

Overgangen frå barndom til ungdom, samlivsspørsmål, kjønnsroller og jamstelling er sentrale tema.

Mål

Undervisninga i orienteringsfaget skal ta utgangspunkt i det lokale og konkrete. Etter kvart må perspektiva utvidast til det som ligg fjernare, både i tid og rom.

Mål

Hovudemna i fagplanen er bygde opp etter ei rekkjefølgje som startar med individplanet og vert ført vidare til det lokale, nasjonale og globale planet.

KROPP OG HELSE

Samlivslære er sentralt i dette emnet, men heng saman med andre hovudemne i denne planen og emne i andre fag som tek opp samliv mellom menneske.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emne: Litteraturhistorisk hovudmønster tid og tendensar, mest mogleg knytt til den allmenne historieundervisninga.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

Mål

I praktisk undervisning kan ein kombinere stoff frå fleire hovudemne, og ein kan integrere stoff frå andre fag.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse).

Mål

Elevane skal mellom anna undersøkje, sjølv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, vere kreative og uttrykkje seg nyansert.

Å STUDERE SAMFUNNET

Prosessane må gjere sitt til at elevane utviklar ei vurderande haldning til samfunnsspørsmål og gjere dei handledyktige andsynes problem og utfordringar.

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet.

SPRÅKLÆRE

Elevene har behov for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som leseren trenger.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM

Ein bør leggje særleg vekt på analyse av uttrykksform og innhald, og utvikle ei sjølvstendig og kritisk haldning, slik at elevane lettare kan forstå den påverknadskrafta media har.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM

Elevane skal ikkje berre lære å vere kritiske forbrukarar, men og få opplæring i aktiv bruk av massemedium.

LITTERATUR

- få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skole- og klasseavis o.a. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Ein må drøfte sjølve kommunikasjonsprosessen, utan å knyte han einsidig til massemedium.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 1.-3. klasse

Vindauga mot verda: Samtale om land og tilhøve elevane kjenner, mellom anna frå massemedium og reiser. Bruke globus og kart. Eventuelt kontakt med personar i lokalmiljøet frå andre land om til dømes tru og livssyn, sed og skikk, mat frå andre land.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

LITTERATUR › 1.-3. klasse

Aktivitetar: Lytte, lese, framføre, dramatisere. Spekulere, fabulere, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Le, gråte, grøsse, drøyme, kose seg, ergre seg. Skape grunnstemning, utgangspunkt for og ramme om skrivesituasjonar, lage «tenningspunkt» til eller innslag i større prosjekt. Ape etter, skrive om, skrive sjølv(stendig). Leve seg inn i mykje og gjennom mykje - miljø, historiske tilhøve, lagnader, hendingar. Skaffe seg allslags kunnskap. …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Læraren må hjelpe elevane til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet byggjer på, og drøfte korleis det kjem og bør kome til uttrykk på ulike samfunnsområde.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Større utgreiingar, artiklar, skrivne innlegg, foredrag, talar, søknader, formelle brev, journalistisk form.

Mål

Undervisninga må gje dei øving i å arbeide på eiga hand, i grupper og med prosjektarbeid.

LITTERATUR

Det bør vere ei fast ordning at elevane vurderer positive og negative sider ved dei tekstane som vert laga i klassen.

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Desse leseførebuande øvingane gjev elevane innsikt i kva språk er, slik at dei til dømes forstår at bokstavar representerer språklydar (fonem), og lærer å sjå at ord og setningar er språklege einingar.

Ein bør drøfte med elevane dei utfordringane og sjansane framtida gjev, og korleis dei kan vere med og påverke framtida for seg sjølv og medmenneske.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må tidleg venje seg til å framføre det dei sjølv og andre har laga, til dømes ved song, opplesing og dramatisering.

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

LITTERATUR

Elevane må få snakke om, lese høgt for kvarandre, dramatisere, syngje og på andre måtar framføre det dei har lese - både innanfor og utanfor klasserommet.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyre dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka og kan snakke med danskar og svenskar.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Sansetrening (med særleg vekt på lyttetrening), motorisk trening, omgrepstrening.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høyre, sjå, kjenne, tale og bruke språket aktivt får elevane nye røynsler og lærer nye omgrep.

Mål

Elevane må få arbeide med stoffet på ulike måtar, til dømes ved å bruke arbeidsbøker og medium, og gjennom foredrag og dramatisering.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM

I tillegg til tale og skrift skal dei lære å uttrykkje seg gjennom drama og bilete for å formidle informasjon, tankar og kjensler.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Arbeide med og gjere greie for resultat og opplevingar: Fortelje, dramatisere, teikne. Lage enkel grafisk framstelling, plansjar, modellar og andre produkt. Lage utstillingar på skolen.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Dei må verte vane med å skaffe opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeide med opplysningane, tolke dei og finne høvelege måtar å leggje fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstelling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar o.a.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Gjennom dette hovudemnet og andre emne i planen får elevane faktakunnskap, trening i å vurdere informasjon og å løyse konfliktar som grunnlag for fredsarbeidet i skolen.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Andre måtar å samle informasjon på: Intervju stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilete og kart. Bruke oppslagsbøker.

Mål

Elevane lærer språk og lærer om språk ved åta del i varierte språksituasjonar munnlege og skriftlege, formelle og uformelle, litterære og kvardagslege.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Sjangrar: Større og meir forgreina forteljingar og dikt, eventyr, fabel, segn og soge, grøssar, teikneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel.