Ferdigheter og arbeidsmåter

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Mange stader kan det vere nyttig å arbeide ut faste ekskursjonsprogram som kan brukast frå år til år.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Skolen bør ta initiativet til historiske ekskursjonar og museumsbesøk så ofte som det er mogeleg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Også på disse klassetrinnene byr samordningen på store fordeler.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det er i det heile mange emne og aktivitetar som kan trekkjast inn i heimstadlæreprogrammet frå andre fag og fagområde: turar og ekskursjonar, dramatisering, song- og rytmeleikar, rim og regler, skrive, teikne, klippe, modellere, stelle, rydde, arbeid i sandkasse, praktisk arbeid ute og inne, for å nemne noko.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Også i forming vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Eit aktuelt emne for barnesteget kan vere «Heim og skole».

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samordningen av norsk og samfunnsfag er særlig viktig på barnetrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Gjennom geografistoffet knyter ein samband med andre land og forholda i andre verdsdelar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Her bør samme lærer undervise i alle fagene i en klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæreren eller klasseforstanderen må organisere opplegget.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ein har å gjere med tre nærskylde fagområde, og koordinering av lærestoff vil vere nødvendig på alle steg i grunnskolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Grunnleggjande skriveundervisning Eit viktig moment i dei grunnleggjande skriveøvingane er at elevane får sjå skriftforminga bli utført.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Betyr alle framskritt et gode for vår verden ?

LÆREMIDDEL

Når elevane skal lære grunnleggjande omgrep og prinsipp i orienteringsfaget, må læraren ofte gjere bruk av modellar.

MÅL

- å gje elevane praktisk språkkunnskap som kan gje dei betre høve til munnleg og skriftleg kontakt, — å leggje eit så godt grunnlag som moge- leg for vidare opplæring i norsk, — å byggje opp ei positiv innstilling til språket, slik at elevane får lyst til å skaffe seg meir kunnskap og til å bruke språket,

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Grunnleggjande skriveundervisning Eit viktig moment i dei grunnleggjande skriveøvingane er at elevane får sjå skriftforminga bli utført.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER › 5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode

Samlinger av håndskriftprøver med eksempler fra ulike alderstrinn og fra voksne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

Samlingar av handskriftprøver med eksempel frå ulike alderssteg og frå vaksne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Filtpenn, feittstift, krit og pensel høver godt til slike øvingar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Fri skriftleg framstelling har først og fremst til formål å stimulere skapargleda og utvikle evna til å gje skriftleg uttrykk for dei tankar og idear ein har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må da få velje bøker frå ulike epokar og frå ulike litterære retningar.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

2. Ei bok barna kan arbeide seg glade i frå første dagen på skolen. Boka skal ikkje krevje kunnskap om bokstavar eller tal. Men ho må ha systematiske øvingar for å utvikle retningssansen og koordinasjon auge/ hand, øvingar med likskap /ulikskap 0.1.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som bekjenner seg til andre religioner, og få en innstilling som er preget av forståelse og toleranse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Forholdet må ikkje undervurderast som slurv, men observerast og om nødvendig drøftast med dei føresette, skolelege og psykolog.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gjennom heile grunnskolen bør ein i leseundervisninga leggje stor vekt på bl. a. desse sidene ved lesinga : Leseforståing.

OG I OG PÅ HAVET

… mål i seg sjølv i arbeidet med orienteringsfaget. Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med leseforståing meiner ein evna til å gripe hovudtanken i ein lesen tekst, til å dra slutningar og merke seg døme og detaljar og til å vurdere det lesne.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det er derfor om å gjere å unngå at berre visse sider av arbeidet med faget blir vurderte.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå og med 7. klassesteget gjer ein dette meir inngåande.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

I arbeidet med orienteringsfaget gjelder det kanskje mer enn i andre fag å legge vekt på — å stimulere elevenes trang til å bruke sine sanser : oppdage, spørre og undre seg, — å bygge på elevenes egne interesser, iakt- takelser, opplevelser, fantasi og erfaringer, — å utvikle gode arbeidsvaner, rasjonelle læringsmetoder og effektiv studieteknikk hos elevene.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- arbeide med mime og dramatisk verksemd — fabulere med ord og meiningar

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Rettskriving Undervisninga i rettskriving har som mål at elevane lærer å skrive dei vanlegaste orda rett.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Siktemålet må vere å gjere elevane interesserte og mottakelege for det stoffet gjeld.

LÆREMIDDEL

I orienteringsfaget vil det vere naturleg å nytte ut ting og forhold frå det verkelege livet (autentiske læremiddel) .

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

I geografibøkene finner en stoff om de store verdenshav, med strømforhold, temperaturer og dybdeforhold, flo og fjære, og den innvirkning forholdene i havet har på kyst- og havneforholdene forskjellige steder.

LÆREMIDDEL

Til gruppa trykte læremiddel høyrer lærebøker og annan faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, vekeblad, tidsskrift og informasjonstrykksaker (brosjyrar o.l.).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolen - min arbeidsplass: Hva inneholder skolen vår? De ulike roms funksjoner. Hjelpemidler (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjer, audiovisuelle midler osv.). Hvor finner jeg lærestoff? Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet påj omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de …

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Spørsmålet om hva de bør forsøke å legge spesielt merke til når de skal ut på en tur, bør drøftes av elever og lærer i fellesskap forut for turen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevene må få en følelse av samhørighet med mennesker som bor i land der de aldri har vært, med folk som taler språk som de ikke forstår, som ser annerledes ut, som har annen hudfarge, og som lever under andre forhold enn de elevene kjenner fra sitt hjemsted.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger, men elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå til regnskap for hva som er tilegnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I leseundervisninga kan ein kombinere element frå ulike lesemetodar, lydmetoden, ordbiletmetoden og setningsmetoden.

OG I OG PÅ HAVET

… elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at læraren hjelper dei til å meistre elementær studieteknikk og rett arbeidsmåte når det gjeld natur- og samfunnsorientert lærestoff. Utvikling og bruk av høvelege …

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må leggje vekt på variasjon i undervisninga.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Viktig er det òg at elevane ven seg til sjølv å kontrollere og rette sine eigne skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- sjølvkritikk og sjølvvurdering