Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese andres skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Det vil ofte være naturlig å samordne norskundervisningen med emner fra samfunns og naturfagene.

OG I OG PÅ HAVET

Vidare er det i fagplanane for kristendomskunnskap, musikk, forming og kroppsøving peika på dei høve ein har til samordning med det natur- og samfunnsorienterte lærestoffet i Mønsterplanen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Det vil ofte vere naturleg å samordne norskundervisninga med emne frå samfunns og naturfaga.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det er i det hele mange emner og aktiviteter som kan trekkes inn i heimstadlæreprogrammet fra andre fag og fagområder: turer og ekskursjoner, dramatisering, sang- og rytmeleker, rim og regler, skrive, tegne, klippe, modellere, stelle, rydde, arbeid i sandkasse, praktisk arbeid ute og inne, for å nevne noe.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Samordninga av norsk og samfunnsfag er særleg viktig på barnesteget.

OG I OG PÅ HAVET

Det er viktig å samordne undervisninga i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det fell naturleg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Om ein nyttar dei høve som finst, kan det leggjast opp årsplanar med fullstendig samordning av norsk og fleire andre fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Det er viktig at ein vel ut lesestoffet slik at det verkeleg appellerer til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Ein lærer først trykkbokstavane. Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hjelpeboka i studieteknikk må derfor ha øvingsstoff, men elevane bør og fa lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevar som skifter skole, må få halde på skriftforma si og få hjelp til å utvikle ho vidare dersom skrivedugleiken er god.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Elever som skifter skole, må få beholde sin skriftform og få hjelp til å utvikle den videre hvis skriveferdigheten er godt utviklet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dette kan skje i tilknyting til samfunnsfag og elles når det er høve til det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… og mindre ope rom mellom bokstavane og mellom orda innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjonar og dekor. 1 . Rett kroppsbruk Skriftforming og andre fag Norsklæraren har ansvaret for undervisninga i skriftforming. Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvali teten. Når læraren skriv på tavla eller i bøkene …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at dette fører til forsert og dårleg skrift.

Det kan vere lette pusteøvingar, ryggbøying og strekking, heil avspenning i arm, hand og fingrar, forutan frigjering frå skulder- og nakkestramming og samanbiting av tennene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Teikne og skrive bokstavar og ord i samband med lyd- og leseinnlæringa.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det skriftlege arbeidet til elevane må bli vurdert, både med omsyn til orden, oppsetjing og skriftform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det kan vere lette pusteøvingar, ryggbøying og strekking, heil avspenning i arm, hand og fingrar, forutan frigjering frå skulder- og nakkestramming og samanbiting av tennene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det kan være lette pusteøvelser, ryggbøyning og strekking, hel avspenning i arm, hånd og fingrer, foruten frigjøring fra skulder- og nakkestramming og sammenbiting av tennene.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Det studietekniske stoffet gjennomgår ein i førstninga av skoleåret.

OG I OG PÅ HAVET

Det er viktig at læraren hjelper dei til å meistre elementær studieteknikk og rett arbeidsmåte når det gjeld natur- og samfunnsorientert lærestoff.

OG I OG PÅ HAVET

Utvikling og bruk av høvelege arbeidsmåtar blir derfor eit mål i seg sjølv i arbeidet med orienteringsfaget.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Det er viktig at læreren hjelper dem til å mestre de elementære studietekniske ferdigheter og arbeidsmåter når det gjelder natur- og samfunnsorientert lærestoff.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

I orienteringsfaget vil det være naturlig å utnytte ting og forhold fra virkeligheten (autentiske læremidler).

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Rettskriving. Ein tek rettskrivinga i samband med det skriftlege arbeidet til elevane og lagar spesielle øvingsoppgaver for elevar som treng det.

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Det er derfor viktig at elevene får klart for seg at den orientering de har fått, og de kunnskaper de har tilegnet seg i skolen, i mange tilfeller vil måtte tas opp til ny vurdering på et seinere tidspunkt.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dramatisk verksemd bør vere ein naturleg del av norskundervisninga i heile skoletida.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev 0.1.

Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne?

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Klassevis og gruppevis bør elevane dra på ekskursjonar og studiebesøk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

I arbeidet med orienteringsfaget gjelder det kanskje mer enn i andre fag å legge vekt på — å stimulere elevenes trang til å bruke sine sanser : oppdage, spørre og undre seg, — å bygge på elevenes egne interesser, iakt- takelser, opplevelser, fantasi og erfaringer, — å utvikle gode arbeidsvaner, rasjonelle læringsmetoder og effektiv studieteknikk hos elevene.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ikkje minst viktig at dei best utrusta får ei slik hjelp og utfordring at lesinga svarar til dei føresetnader dei har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Like viktig er det å styrkje vurderingsevna til elevane, så dei blir vane til å skilje inntrykka frå kvarandre og kritisk vurdere informasjonar og påverknader.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det er derfor om å gjøre å unngå at bare enkelte sider ved arbeidet med faget blir vurdert.

Sansetrening ved konsentrasjonsøving, øving i å lyde etter og leggje merke til, oppøving av retningssansen og taktilsansen, motorisk trening.