Ferdigheter og arbeidsmåter

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

For at elevene skal kunne lære grunnleggende begreper og prinsipper i orienteringsfaget, er det nødvendig at læreren i stor utstrekning bruker modeller.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

En må gå inn for å skape en fordomsfri holdning til folk med annen religion, annen hudfarge, annen samfunnsoppfatning og andre skikker enn hos oss.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når lesinga skal vere grunnlag for arbeidsoppgåver, bør lærar og elev mest mogeleg i fellesskap komme fram til dei spørsmål og oppgåver som ein bør ta opp i samband med eit emne, eit dikt, ein roman e.l.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevane må fritt kunne drøfte ei sak og komme med spørsmål og motargument.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Evna til sansing skal skjerpast, førestellingar og omgrep skal byggjast opp, lysta til å granske og spørje skal styrkjast, evna til å uttrykkje seg i ord, lyd, rørsle, form og farge skal stimulerast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.

b. Samfunnsfag › VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Også på desse klassestega er det store føremoner med ei slik samordning.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Gjennom geografistoffet knytter en forbindelser med andre land og forholdene i andre verdensdeler.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ein set da saman lærestoff frå fleire av faga.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Både føreøvingane og sjølve skriftforminga må i førstninga avgrensast til korte periodar.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når læraren gjev rettleiing om skrifta, gjeld det alltid å finne årsaka til dårleg skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift. Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga.

ARBEIDSMÅTAR

- å utvikle gode arbeidsvanar, rasjonelle læringsmetodar og effektiv studieteknikk hos elevane.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : …

ARBEIDSMÅTAR

Ein må sikre seg at elevane far ei grundig innføring i norsk rettskriving.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Spørsmålet om kva dei bør prøve å leggje spesielt merke til når dei skal ut på ein tur, bør drøftast av elevar og lærar i fellesskap før turen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… i muntlig framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet …

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i munnleg framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter at slike moment er vortne aktualiserte i samtaleform, får elevane i oppgåve å skrive detaljert om dei.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig.

b. Samfunnsfag › VURDERING

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.✓

VURDERING

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.✓

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid.✓

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

På dei lågaste stega i skolen må likevel det viktigaste ved gruppearbeidet vere den gleda elevane har av å vere saman.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Enkeltvis og i mindre grupper kan de intervjue personer som sitter inne med spesiell viten om de forhold som skal studeres.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør i alle tilfelle fa ein god del manuelt arbeid i samband med heimstadlæreundervisninga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skolen må gradvis utvide perspektivet når det gjeld samfunnssyn, slik at elevane kjenner ansvar for dei oppgåvene dei skal vere med på å løyse i ulike grupper.

OG I OG PÅ HAVET

I geografibøkene finn ein stoff om dei store verdshava, om straumar, temperaturar og djupner, flod og fjære, og korleis dette verkar inn på kyst- og hamneforholda.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

111 felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder, f. eks. leseprøver, rettskrivningsprøver og prøver som måler evnen til å bruke språket muntlig og skriftlig.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Oppgåvene kan vere å gje referat, lage spørsmål, finne opplysningar i oppslagsverk, finne ordforklaringar, gje ein karakteristikk av personar, vurdere ei sak, diskutere eit problem, dramatisere eit stoff osv.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Det er i det hele behov for mange slags læremidler og mye utstyr for de forskjellige formål: modeller, ting fra virkeligheten, lyd- og bildemateriell, bøker og andre trykte læremidler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ved einsidig lydmetode kan auditivt veike elevar få vanskar med lydsamanbindinga og meiningstydinga.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VURDERING

Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dersom læraren skal vekkje interessa for god og klår personleg uttrykksform, må han sjølv gå føre med eit godt eksempel.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseforberedelse: Frigjøring gjennom lek, sang, bevegelse, forming, skaping og samtale om opplevelser fra barnas egen verden - hjemme, ute og på ♦skolen.

ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd., må elevane vere aktivt med på å planleggje undervisninga og bruken av læremiddel i Dei store verdshava straumar, i

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør fa eit allsidig kjennskap til litteraturen. Elevane må da få velje bøker frå ulike epokar og frå ulike litterære retningar. Dei bør fa møte utvalde verk både frå den klassiske litteraturen og frå litteraturen i samtida.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

De må få erfaring i å hente opplysninger fra ulike kilder, og når det høver, bør de foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner de arbeider med.