Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

8. Kvar elev skal ha ordliste (frå 8. klassesteget for sidemålet og), språklære, oppgåvesamlingar og hjelpebok i studieteknikk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : …

Sansetrening ved konsentrasjonsøving, øving i å lyde etter og leggje merke til, oppøving av retningssansen og taktilsansen, motorisk trening.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det innleiande arbeidet med eit skjønn- litterært stoff kan vere forteljing, eventuelt forklaring og orientering, av læraren eller andre, det kan vere opplesing, filmframvising, samtale, diskusjon i klassen i samband med ei aktuell hending 0.1.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftlig framstilling av hendinger, opplevelser og egne tanker.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både den daglege vurderinga og den meir formelle vurderinga bør gjelde resultat og framgang på så mange felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Bilete og demonstrasjonsmateriell bør ein ha for handa, like eins lesestoff av ulik vanskegrad.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

ARBEIDSMÅTAR

For desse elevane bør lesing og skriving følgje det munnlege opplegget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

På begynnarsteget kan enkle improvisasjonar og rolleleikar frigjere elevane, hjelpe til å utvikle ei ledug munnleg uttrykksform og inspirere lesetreninga.

Det kan vere prøver der ein ynskjer å måle kunnskap og dugleik på visse område, t.d. leseprøver, rettskrivingsprøver og prøver som måler evna til å

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skriftvarianter og ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av ei forteljing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit godt klassemiljø og gjensidig tillit vil gjere det lettare for eleven å kjenne seg fri og naturleg under slike øvingar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Her kan en sammenlikne med de forholdene vi lever under, og komme inn på det vi kan gjøre for å gi hjelp til dem som trenger det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er det naturlig at elevene lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeså ved øving i kritisk lesning.

ARBEIDSMÅTAR

Slike forteljingar må illustrerast så godt med bilete eller dramatisering at dei fangar interessa til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Mange typar av arbeidsoppgåver og aktivitetsformer vil vere aktuelle i dei aller fleste emne. Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

Gjennom slike emner skal en legge vinn på å gi elevene et vidt perspektiv og et variert syn, og utvikle deres følelse av ansvar når det gjelder grunnleggende problemer som opptar menneskeheten i våre dager.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevene må få en følelse av samhørighet med mennesker som bor i land der de aldri har vært, med folk som taler språk som de ikke forstår, som ser annerledes ut, som har annen hudfarge, og som lever under andre forhold enn de elevene kjenner fra sitt hjemsted.

LÆRESTOFF

Korleis mennesket lever og arbeider i heim og samfunn, før og no, lokalt, nasjonalt og globalt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere og utvikle si eiga skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Frå første stund i skolen bør elevane og fa gje uttrykk for sine opplevingar, tankar og meiningar gjennom rørsler, ord, lyd og musikk.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder, f. eks. leseprøver, rettskrivningsprøver og prøver som måler evnen til å bruke språket muntlig og skriftlig.

b. Samfunnsfag › LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

Elevane må gradvis få øving i å uttrykkje seg logisk og samanhangande i referat, elevforedrag, dialogar, intervju, diskusjonar o.l.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det som dei er opptekne av, må dei få fortelje om, med ord, med form og farge eller lyd og rørsle.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon. Ho er eit ledd i det skrivehygieniske arbeidet skolen skal drive på alle steg.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Elevane kan forme i leire og plastilin, eller arbeide med materialar som bork, tre, halm osv.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesinga med høvelege øvingar, men elevane må og få høve til fri lesing utan å måtte stå til rekneskap for kva dei har forstått.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd. Han må prøve å få elevene til å forstå verdien av god fritidslesning.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Eldre menneske ser innom. Barna syter for enkel servering. Utstilling av gamle ting og bilete i klasserommet. Intervju.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan såleis vere naudsynt at læraren gjev - eller hjelper elevane til sjølv å skaffe seg - ei førehandsorientering.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Lærerens ord bør i første rekke hjelpe elevene til selv å iaktta og til selv å gjøre seg sine tanker, og dermed hjelpe dem til både å stille spørsmål og gi svar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… av at innholdet er forstått. Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd. Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen. Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater. Utfyllingsoppgaver. Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære. Små gruppearbeid. Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke …

OG I OG PÅ HAVET

Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

LÆRESTOFF

I tillegg til eit systematisert lesestoff må det vere rikeleg utval av utfyllande lesnad som høver til det nivået elevane står på, og som appellerer til interessene deira.