Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, …

II. Minstekrav.

… rom i skåp eller på hylle til kvart barn. Ein nyttar samlingane i rekning, teikning osb. Skulen skal vera som ein heim for barnet. Tillit …

11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Lær er ens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin.

111. Rettleiing.

I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.

IV. Historie og geografi.

I dei skulane der ein har både historie og samfunnslære, bør «in sjå dei to faga i samanheng slik at historia blir til stønad for …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Av og til vert det gjevi tilleggsspørsmål i eit språkleg, litterært eller historisk emne.

IX. Plan for g. skoleår. › 1. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Det vil være gunstig om en kunne finne fram til oppgaver som gir rom for ulike ferdigheter (deklamering, pianospill, tegning, fotografering, håndarbeid, sløyding), slik at …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

— studielesning : Større krav til lesefart under skumlesning (oversikts- og lokaliseringslesning) .

ARBEIDSMÅTER

8. Ordning og oppsetting

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Resultatet av slike prøver kan være rettesnor for det videre arbeidet med norskfaget og i opplegget for den enkelte elev.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

ARBEIDSMÅTAR

… Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

ARBEIDSMÅTER

… hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda. Samtidig bør arbeidet legges slik an at den tid …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Lærestoffet må i større grad enn tidlegare i vanskegrad og form vere avpassa slik at kvar elev får arbeide med stoff som han forstår og …

I. Munnleg bruk av språket

Ein må i alle høve unngå at elevar som held fram på 3. årssteget, må ta opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

Kapittel 3: Vurdering

… elevane i yrkesfaglege studieretningar som tek 150-timarskurset i norsk (modul 1 og 2), kan kome opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk munnleg.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… til framføring, til dømes foredrag om eit fagleg emne presentasjon av eit større arbeid/prosjekt (t.d. særemne) Mål 14 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper møteleiing presentasjon instruksjon enkle foredrag -intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære fremmedspråk, og hvilke strategier som hjelper oss til å forstå og å bli forstått, …

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese i fordypning i norsk er å lese ulike typer tekster med ulike formål og å finne informasjon og forstå resonnementer i tekster.

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet handler også om å stille spørsmål og utforme hypoteser, danne nye resonnementer og innhente ny kunnskap ved hjelp av kilder og undersøkelser.

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Menneskets plass i verden

Kjerneelementet innebærer også å vurdere etiske teorier i lys av dagens miljø- og klimakrise, og hvordan vitenskapene har virket inn og kan virke inn på …