Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Paa det første trin maa man særlig lægge vegt paa ren læsning.

Saadanne friere skriftlige øvelser bør være regelen i den sidste del av skoleaaret.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Retting. Alt som barna seiv kan rette, bør de også rette seiv. Men læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

I. Mål. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja den …

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Om lag io stiler gjør elevene ferdig hjemme.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

En kan tenke seg at det enten legges opp et bind for hvert trinn, eller at de tre bind ordnes systematisk etter hovedtema, slik: 1.

MÅL

Målet er en positiv og engasjert innstilling til løsningen av oppgaver og problemer i hjem og i lokalsamfunn, på det nasjonale og det internasjonale plan.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk).

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

ARBEIDSMÅTER

Dette forutsetter at slikt supplerende stoff er tilgjengelig til enhver tid.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Evalueringa må byggje på det inntrykket læraren får av eleven i det jamne skulearbeidet, lesing, omsetjing, utgreiing om grammatiske former og reglar og eventuelle saklege …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

LÆREMIDDEL

Etter kvart som elevane lærer å lese, må ein og gjere flittig bruk av høveleg lesestoff.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med visse mellomrom bør læraren gje leseprøver som måler forståing og fart.

5. VURDERING

Skriftlige, muntlige og praktiske oppgaver har sin naturlige plass i undervisningen, og det er naturlig at alle vurderingsformer i størst mulig grad er i samsvar …

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette vil seie at læraren i vurderingsarbeidet sitt legg hovudvekta på rettleiing framfor kontroll.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har …

Kapittel 3: Vurdering

… norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha …

• velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse.

LÆREPLAN I ENGELSK

Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære fremmedspråk, og hvilke strategier som hjelper oss til å forstå og å bli forstått, …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter