Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Det vil være hensigtsmæssig at denne fremstilling støtter sig til en lærebok.

rettledning.

Under iakttagelsesundervisningen forteller barna om noe de ser eller har sett.

2. Lesning.

Korte setninger, ord, lyd og lydtegn. All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale. Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir …

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For elever med mindre timetall kan det bli tale om både lesebok og lærebok, som nevnt for barneskolen.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Klassesett av romaner og skuespill. Læreren bør ha til disposisjon klassesett av bl. a. følgende verk: Bjørnson; Arne, En fallitt, Fiskerjenten, En hanske.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Studieteknikk

Dei friare og meir varierte undervisningsformene i norskfaget stiller nye og større krav til elevane om sjølvstende og gode arbeidsvanar.

4. ARBEIDSMÅTER

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

Del 3 a › 5. VURDERING

… Prøveformer skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikle håndskriften må legges tidlig. Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høytlesing er en særlig verdifull fellesopplevelse helt fra første skoledag.

Kapittel 3: Vurdering

Standpunktkarakterane i norsk skriftleg (hovudmål og sidemål) skal setjast på grunnlag av eit breiare utval av oppgåvetypar og skrivesituasjonar enn eksamenskarakteren, og ikkje berre på …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne, bruke og kritisk vurdere ulike kilder av ulik art og opphav, også originaltekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Læreren skal sette én karakter i norsk etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram der muntlig og skriftlig kompetanse tillegges like stor vekt.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering Samfunnsøkonomi 1: Eleven skal ha én standpunktkarakter. Samfunnsøkonomi 2: Eleven skal ha én standpunktkarakter.