Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… Alder; 6) dets Kundskab, hvilken Rubrik atter inddeles i: a. Indenadslæsning, b. Udenadslæsning, c. Skrivning, d. Regning, e. Religion, f. Forstandsøvelse, g. Sang. 7) Forhold …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Derefter gaar man efterhaanden over til friere øvelser.

På det første trin må man særlig legge vekt på ren lesning.

… legges den (Største vekt på at elevene skriver i et riktig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenheng.

II. Minstekrav. 2

… skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi …

2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

De bør også gi plass for anekdotestoff og tidsskisser.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Disse aktivitetene fortsetter i samme spor som før; en stiller stadig større krav til fullstendig og korrekt språklig form, fri framføring og grei opptreden.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den for de andre må få et mer alminnelig innhold.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn

Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale.

EVALUERING

so» eleven har utført i faget» r 1. årskurs gia det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terrriner og ved årsoppgjør.

ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

ARBEIDSMÅTAR

Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvali teten.

ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Like viktig er det å styrkje vurderingsevna til elevane, så dei blir vane til å skilje inntrykka frå kvarandre og kritisk vurdere informasjonar og påverknader.

5. VURDERING

… det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner …

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… En kan videre peke på hvordan en medieskapt virkelighetsoppfatning kan gjøre det vanskelig å utvikle en ansvarlig global bevissthet. (Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, …

SPRÅKLÆRE

… meir systematisk og målretta med ortografi, bøyingsverk og teiknsetjing. Elevane må tidleg lære å bruke ordliste. Noko av rettskrivinga kan klassen lære gjennom isolert trening …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men det meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren …

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- vurdere egen muntlige utvikling

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnskunnskap innebærer å utforske, tolke, sammenligne

Videre innebærer det å bruke varierte kilder for å sette seg inn i faglige og dagsaktuelle temaer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i historie ved avslutningen av opplæringen etter vg3 – påbygging til generell studiekompetanse.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster